Når de nærmeste sliter -8

Jeg tror ikke det er bare meg som er drittlei av å skrive den tittelen, jeg tenker at det er nok andre som er lei av å lese den, det må jo snart ta slutt og begynne å handle om noe annet? Og det tar oss ganske så elegant over på hva som skulle være tema denne gangen, hva gjør vi når tilbakefall kommer? For de kommer…

Jeg skulle egentlig skrevet dette for ei uke siden, men den dagen kom en av de dårlige dagene kastet over oss. Jeg visste det da jeg så ungen, selv om han ikke sa så mye, men det var en dårligere dag. Han ble levert til utegruppa, men jeg var ikke engang kommet hjem igjen før det tikket inn meldinger om han ikke kunne hentes tidligere siden dagen ikke var god. Tilbakefall kommer, og om vi var heldige forrige uke at det var kortvarig, så opplever vi andre ganger at det er langvarig. Vi vet aldri om det går fort over eller vil vare ved når det kommer, men vi kjenner at det knytter seg i både bryst og mage og at vi blir bare tomme av slitenhet. Vi hadde håpet at dagen ikke skulle komme, og plutselig var den der som en særdeles uønsket gjest.

Jeg er egentlig ganske utholdende når det gjelder å fullføre hva jeg begynner på, men når serier som denne drar ut i tid samtidig som jeg får et ras av dårlige dager, da føles det som om både tålmodighet og utholdenhet fordamper bort. Men det er akkurat det vi trenger når det kommer tyngre dager og tider, tålmodighet og utholdenhet. Vi har ikke så mye imot å be om det når dagene er gode, men når dagene blir tunge har vi ikke mye lyst å utøve hva vi har bedt om… men det er slik vi lærer, det er slik vi vokser og det er slik livet er. Vi gleder oss i det gode og står fast når stormen treffer.

Ærlighet er en dyrebar ting, både fordi den er ekte og fordi den forløser. Vi må være ekte, vi må snakke sant, vi må være ærlige om at hva som skjer ikke oppleves greit. Det var en nedtur vi ikke ønsket og som vi føler vi ikke har krefter til. Men, vi må igjennom dette, akkurat som vi har gått igjennom alt som møtte oss tidligere på ferden.

Tilbakefall er vanlig og burde ikke overraske oss, likevel så blir vi overrasket når de plutselig er der. Noen ganger kommer det forvarsler om at noe holder på å skje, andre ganger kommer de bare helt plutselig- uansett tærer det på å se at de vi er glade i får det enda mer slitsomt og vondt, blir enda mer satt utenfor og at funksjonsevnen nedsettes i enda større grad. Vi vil støtte dem, men vi lider og sliter selv…

Å holde fast i håpet kan være vanskelig, men det er det vi trenger, håp om at det igjen vil bli bedre. Det er ikke alltid så lett å tenke at også dette går over, men erfaring tilsier at det meste blir bedre. Uvissheten kan tære, men vi må ikke slippe håpet. Samtidig som vi strever med at sorgen vender tilbake, kjenner på slitenhet- og kanskje maktesløshet- er det viktig å huske at vi er ikke alene oppi dette, Gud er med oss også på de mørke og tunge dagene. Han er virkelig vår klippe og vårt trygge vern og vi kan søke tilflukt i skyggen av hans vinger. Om vi ikke makter dagens kamp, så lar vi den være, vi kan ikke kjempe oss tomme. Vi trenger å erkjenne at det er mer enn vi makter her og nå og tillate oss selv litt raushet og hvile. Vi kan ikke kjempe oss ut av det, men vi kan gå veien sammen med den som lider og i visshet om at Gud er sterk, mektig og nådig nok for oss alle.

Er det noe tilbakefall lærer oss så er det at vi aldri kjenner morgendagen og at vi alltid trenger Gud. Vi blir på ny kastet ned ved korsets fot. De tårer og sukk som deles, fordi vi ikke orker å forme ord, de blir tatt imot av Gud. Gud vil gi trøst og styrke, han vil vise seg nådig og mektig, han vil gi visdom og støtte, men vi må lære oss at det trengs ikke bare raushet og godhet, det trengs også tålmodighet og utholdenhet. I alt dette renses og styrkes vår tro, selv om det er liten trøst i de ord hvis man står midt oppi det hele, men likevel er det et smil langt nedi hjertet, gjemt under tårer, frustrasjon og fortvilelse, fordi vi vet at også dette vil tjene til det gode og at også i dette vil vi få oppleve mer av hvem Gud er og hvor stor hans kjærlighet, barmhjertighet og nåde er mot oss.

Banalt sagt, men som jeg må velge å skrive ferdig denne serien med innlegg, i stede for å bare kaste inn håndkleet og gi det opp, må vi velge å fortsette videre når tilbakefall treffer. Det krever kanskje litt ekstra å stå støtt der og da, men i det lange løp er det verdt det.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: