Vinner trukket og listen vil om litt legges ut HER
Dagens historie er ikke en som var selvopplevd, men den som delte den har båret den med seg siden de fikk høre den- og jeg skjønner hvorfor. Noen vil kanskje ikke kalle det hverdagsengel-episode, men jeg syntes den passet godt inn. Historien er kortet litt inn.
Noen i familien fulgte i en begravelse til en bekjent. Gravfølget måtte krysse veien og den fra min familie gikk litt bak. En mor med to barn kommer om hjørnet, de smiler og ler der de kommer. Familiemedlemmet mitt sier at h*n plutselig ser moren ta barna på skuldrene, bøye seg ned mellom dem og si noe før hun reiser seg opp igjen. Barna tar av seg luene og holder dem i hånden og de slutter å smile og le og blir litt alvorlige. De står der bare og ser på oss og sier ikke et ord. Jeg husker hva den i familien min sa så godt: Det at to små barn viste slik respekt for noen de ikke kjente, bragte litt glede og trøst til mitt hjerte. Tenk at det fortsatt er foreldre som lærer barna sine slikt!
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)