Da jeg leste denne trillet tårene som bare det. Takk Gud for helsepersonell som bærer hjertet på utsiden av frakken!
For noen år siden var jeg gjennom en enorm krise i livet,både kroppen og psyken krasjet,noe som førte til mange og lange sykehusopphold. Pga en del traumer fra barndommen har min fødselsdag alltid hatt en bismak. Hvorfor feire et liv som ikke var verdig dette livet? (Det har endret seg stort nå).Som mange andre bursdager var jeg innlagt på lukket psykiatrisk akkurat denne spesifikke bursdagen. Jeg gruet meg voldsomt til dagen,men om morgenen ble jeg vekket av at overlegen,sjefen,psykiateren,mange pleiere og sosionom synger bursdagssangen og har med kake og brus. De endevender rommet,fyller det med ballonger og annet stæsj,og feirer en god gammeldags barnebursdag. Sugerør,kaker,brus og gode ord. Gaver ble det også:) De ville at jeg endelig skulle kjenne at min fødedag var viktig,for da ble jeg født,lille,store meg! Det var noe som skjedde på innsiden da,jeg fikk en opplevelse av at jeg er verdt å feire. Nå VET jeg at jeg er elsket,ikke bare av mennesker,men av Herren selv!
med Gud i hverdagen 
🎉