Jeg vet de fleste av dere ikke kommer til å lese det innlegget som er lenket til under (fordi det er lenke til tidligere innlegg), men jeg tror at siden det dukket opp «ut av det blå» i dag er det noen som trenger å lese enten noen av ordene i innlegget eller i kommentarfeltet. Det går inn på enkelte sider av det å leve med sykdom, å ikke bli helbredet, menneskers tidvise uforstand ift dette og selvsagt Guds trofasthet og godhet. Pam sier noe viktig i en kommentar; heller en kropp som er i stykker enn hjerte.
Jeg er et av de håpløse tilfellene som stat og samfunn ikke kan gjøre så mye med, en av dem som ikke kan repareres slik at man blir nyttig igjen. Jo da, det er noen der ute som jobber hardt og iherdig for å finne svar på hvorfor jeg fungerer som jeg gjør og ikke som jeg burde, men de få har ikke svar eller hjelp å komme med enda.… For resten, trykk lenke under
https://medgudihverdagen.blog/2017/01/25/de-kan-ikke-reparere-meg/
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)