Når sangen stilner

«Syng mitt hjertes sang for meg» er hva jeg egentlig ville kalle dette, men det var liksom litt for fluffy, derfor versjonen over siden innlegget har to viktige punkter; både det at sangen vår noen ganger stilner og det at vi trenger å høre vårt hjertes sang fra andre i slike tider.

Godt nytt år folkens!
Og takk for kommentarer og gode ord som dere sendte min vei i 2020.

Jeg har tenkt litt på noen ord som Mordekai sa til Ester og som de fleste er godt kjente med; kanskje var det for en tid som dette at du fikk dronningverdigheten? Det er ord som taler både mening og retning, ord som vender blikket fra det personlige mot en større sammenheng. De er både retningsgivende og utfordrende. Ester gjør noe viktig, hun tar både ordene til seg og hun tar dem med innfor Gud. De blir en døråpner for hva som kommer og ungjenta får være en viktig brikke i å redde et helt folk.

Vi havner alle der at sangen i våre hjerter stilner. Før har det trallet med glade toner og det har vært både glede, mening og takknemlighet i sangen, men så kommer de dager når vi overveldes av det tunge og mørke og vår sang stilner plutselig hen. Vi mister håp og vi mister glede, og kanskje ser vi heller ikke hvem vi er og hvor vår plass i denne store verden er. Da trenger vi mennesker som kjenner både oss og vårt hjertes sang. Mennesker som utav omsorg og gudsfrykt våger å ta tak i det og bringe denne sangen fram for oss slik at vi kan oppleve at det mørke skydekket sprekker og vi igjen ser litt lys, glede, mening og retning. Mennesker som taler ord fylt med liv, håp og kjærlighet inn i våre liv og nedtyngede hjerter. Mennesker som kjenner oss godt nok og bryr seg nok om oss til å ville si oss hvem vi er og minne oss om alt det gode og dyrebare de ser i oss. Mennesker som Mordekai.

Noen av oss opplever å ha slike mennesker rundt oss, andre av oss ikke, men hva vi alle har er en Gud og Far som synger over oss og som også er sangen i våre hjerter. En Gud som bor hos dem med sønderknuste hjerter og som vil tale ord av kjærlighet, barmhjertighet, mening og lys inn i våre liv og hjerter. En Gud som kjenner vårt hjertes sang fordi han er vår skaper og opprettholder, vår Far og den som har oss aller kjærest. Om ikke mennesker synger vårt hjertes sang til oss, så la oss be Gud om å gjøre det.

Jeg er på et sted der jeg trenger at noen synger mitt hjertes sang til meg, og jeg har bedt til Gud om at han må gjøre det. Samtidig, jeg tenker at det er nok flere rundt oss som trenger det samme og derfor har jeg gått inn i det nye året med ønsket og et dyptfølt bønn om at jeg i 2021 få være et slikt menneske for andre.

Syng mitt hjertes sang for meg

Gud, du er sangen i mitt hjerte
og du er den jeg synger om.
Om din storhet og din majestet,
om din skjønnhet og din herlighet.

Gud, du er gleden i min sang,
din nåde og barmhjertighet så stor.
Din kjærlighet som ingen ende har
og din trofasthet så trygg og fast.

Når dager kommer som tunge er
og håpet svinner bort fra meg.
Gud, kom meg nær og syng for meg
om hvem du er og hvem jeg er.

Syng mitt hjertes sang for meg
så jeg på ny kan finne vei.
Syng om glede, syng om mening,
syng om kjærlighet for meg.

Når sangen i mitt hjerte stilner,
syng mitt hjertes sang for meg.
Når mørket råder og kulden tynger,
vær du den sang som håpet tenner.

5 kommentarer om “Når sangen stilner

Legg til din

  1. Åh det ble så vakkert for meg, bønnen om at Gud vil synge for oss når hjertet vårt ikke klarer synge selv. Den totale overgivelse det er, i å ligge ved Herrens føtter og la Ham ta seg av sangen vi ikke klarer synge selv.
    Du gav så mange gode påminnelser i desember om at Gud er nær. Han har heller ikke glemt deg kjære søster i Herren. Jeg kan så lite, og er så liten men be for deg, det skal jeg. Varm klem ❤

    1. For meg er du absolutt ikke liten, jeg ser deg som sterk i Gud og med en kjærlig raushet og omsorg i hjertet som varmer meg mange ganger. Jeg vet du vil mer enn kroppen din tillater, så derfor betyr det at du ber inderlig mye. For oss, som kun klarer stille opp med forbønn, er det fort å havne i fella med at vi kan «bare» be, men det er jo det viktigste, mektigste og mest nyttige vi kan gi hverandre. Vi vet klemmen, det praktiske og samvær er viktig og ønsket- og derfor er det tungt og sårt og ikke kunne gi det, men la oss også huske at bønnen rekker både langt i avstand, høyt til Guds trone og åpne øre og dypt i hjertet til både den som ber og den som blir bedt for.
      Varm klem 🤗❤️🙏

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: