Godt det er Gud jeg tror på

Jeg har tenkt flere ganger siste halvannen uka at «det er godt det er Gud jeg tror på og ikke hell og lykke»- og jeg hadde tanken i dag også da jeg igjen måtte på legevakta. Det er liksom ikke måte på hva som skjer for tiden, og det har jo vært slik i mange, mange år. Det kan være lett å bli frustrert og synes det er litt vel mye, og jeg har de tidene jeg også, men nå er det så mye at jeg bare flirer og rister på hodet og kommer med tanken min.

Guds suverenitet; at Gud har øverste autoritet og at alle ting er under Hans kontroll- er en læresetning som mange ganger bringer fred, trøst og håp i kaotiske stunder. Easton’s bibelordbok definerer Guds suverenitet som Hans absolutte rett til å gjøre alle ting etter Hans gode vilje. Gud ikke bare har kontrollen, Han utfører ting slik at Hans plan alltid skjer- og ingen kan bestemme eller hindre Ham fra å gjøre hva Han har bestemt. Jes. 14:27 stiller spørsmålene; når hærskarenes Gud har en plan, hvem kan hindre den? og når Guds hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort? Svaret er selvsagt ingen. Ingen makt, intet menneske og ikke djevelen. Hva Gud har bestemt, gjennomfører Han. I Jes. 43,13 finner vi noen betryggende ord om at ingen river ut av Guds hånd og at det Han gjør kan ingen gjøre ugjort. Dette drar tankene til hva Jesus sa om at Han mister ingen av dem Faderen har gitt Ham.

Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.» (Joh.10,27-30)

Vi trenger ikke å leve livet i frykt for hva morgendagen vil bringe, uansett hva som kommer så er Gud over alt som skjer- og Hans makt er større enn hva som står oss imot, Hans forsørgelse alltid rik nok og Hans vilje og evne til å hjelpe er alltid til stede. Å la «morgendagen bekymre seg for seg selv» (Matt.6,34) er vanskelig hvis vi har blikket festet på egen tilkortkommenhet og frådende omstendigheter, men hvis vi løfter blikket og husker hva slags Gud vi tjener og elsker- og at vi er Den allmektige Guds barn- da blir alt mye enklere. Jeg vet kanskje ikke ut eller inn, men Gud vet alt (Han er allvitende). Jeg ser kanskje ikke de riktige valgene, men Gud har all visdom jeg trenger og Han har lovet å lede meg på veien. Jeg har kanskje ikke krefter nok, men Gud har.

Gud lar ikke sine barn gå dukken, Han er omsorgsfull og barmhjertig, Han elsker å overøse oss med gode gaver og Han er alltid et trygt vern og en sterk borg. Når livets bølger kaster seg over oss, kan vi enten la dem drukne oss eller la dem kaste oss på Klippen- på Jesus Kristus. Når vi minnes at vi står i nåden og at Gud er min Gud, så blir alt enklere. Ikke lettere, men vi kan møte utfordringene med en fred og glede som bare Gud kan gi, og vi kan bevare håpet og takknemligheten.

Synlig sett er jeg ganske dårlig stilt, og hvis man får igjen for hva man sår i alle ting så er jammen med mitt håp ute- men når jeg husker at jeg er under Den allmektiges skygge og vern, så er alt mulig. Ikke fordi jeg er sterk, men fordi Han er- og da kan jeg si med visshet og fasthet at uansett hva jeg møter av prøvelser og motgang: «Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk»!

Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet, å være mett og å være sulten, å ha overflod og å lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil.4,12-13)