Når livet blør er … nær

Når livet blør er det mange ting som skjer i oss og rundt oss, og selv om det er mye av det vi kan gjøre noe med, finnes det også ting vi ikke kan kontrollere. Når livet blir så sårbart at vi føler som vi går med konstant rennende sår som verken blir renset eller leget, så blir vi skjøre, og vi blir mottakelige for mange tanker og følelser som vi ellers ville ristet av oss. Og dessverre, ofte legger mennesker rundt oss ekstra stein på byrden ved å komme men hva som ofte er velmenende råd og hjelp, men som oftest trykker ned og forverrer tilstanden.

Det er ting som skjer oss som vi selv er skyld i på grunn av valg vi har tatt, men oftere enn ikke så er livet slik at vi opplever sår som vi ikke kan hindre eller har gjort noe for. Når vi eller noen som er nær oss får sykdommer som endrer hele hverdagen, når mennesker rundt oss sliter med avhengigheter, når vi plutselig mister fotfeste pga endringer i arbeid, inntekt eller bosituasjon og mye mer. Det er ulikt hva som får oss til å kjenne på at livet blør- fordi vi er forskjellig skrudd sammen- men vi vil alle være der flere ganger i livet.

Når livet blør er skammen nær.
Hvorfor kan jeg ikke forandre situasjonen? Hvorfor kan ikke jeg bare ta meg sammen? Hvorfor rotet jeg meg oppi dette? Hvorfor kan jeg ikke hjelpe andre slik at de får det bedre? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor ikke? Å kjenne på skam fordi livet ikke er slik vi trodde det skulle være og langt fra slik det framstilles i glansbilder i mange sammenhenger, er ikke uvanlig. Men det er heller ikke godt og nyttig. Hvis livet blør for noe vi ikke har kunnet kontrollere eller gjøre noe med, hvorfor skal vi kjenne på skam? Å skamme seg over sine synder og feiltak kan være til det gode, når det virker avhengighet til Gud, vilje til å ydmyke seg og valg om endring, men å skamme seg fordi man sliter psykisk, er kronisk syk, plutselig står uten jobb, har nær familie med avhengighet, har barn som plutselig sliter med skole, arbeid, psyke eller avhengighet- det er ikke greit. Det er normalt, men det er ikke greit, det er lite nyttig. Å skamme seg kan man gjøre over hva man vet man gjorde galt, men når det kommer i sammenhenger der vi ikke har kontroll, så er det langt fra greit.

Når livet blør er skyldfølelsen nær.
Dessverre er den kanskje mer nær for de som er i religiøse sammenhenger enn enkelte andre? For når hoveddelen av kristenheten mener man kan tro seg til bedre liv og at det er negative uttalelser og holdninger som fører vanskeligheter inn i våre liv, så er det plutselig ikke lov å ha et sårt, skjørt, knusbart og sårt liv. Skylden for at man selv eller noen som er nær har det vanskelig legges på enkeltpersoner men forklaringer som at de ikke tror nok, ikke er overgitte nok, ikke gir nok penger, er besatte eller undertrykte og mye annet. Men gjennom hele Guds Ord leser vi om sårbare mennesker som opplever at livet tidvis blør. Er det Jakob sin feil at noen av sønnene solgte Josef som slave og lot som han var død? Gikk Abraham med spenstige og dansende skritt til ofringen av sin egen sønn? Var Ester fryktløs da hun gikk fram for kongen, vel vitende om at hvis kongen ikke rakte ut septeret var hun død? Jeg er ikke enig i at Jesus kom for at vi skulle få himmel på jord, men han kom for å leve rettferdig og sone for våre synder, og hans verk gir oss riktignok mulighet til å oppleve en liten bit av himmel på jord, men det er kun en liten smakebit på hva vi har i vente. Som Jesus led på mange plan og i mange sammenhenger til tiden for hans herliggjørelse var inne, må vi også regne med å oppleve sår og lidelser mens vi er på jord. Lidelsen slutter ikke når vi sier ja til Jesus, men når Jesus henter oss hjem.

Når livet blør er Gud nær.
Men det oppleve ikke alltid slik ut. Det kan kjennes som om Gud trekker seg bort eller at han har glemt oss, men det er ikke sant. Gud er Far og hyrde, Gud er lys og liv, Gud er nåde og kjærlighet, Gud er barmhjertig og langmodig, Gud er nær oss hvert pust, hver tåre, hvert steg og hver tanke- også når livet blør og vi føler vi både ramler sammen og ramler i dypet. Gud trøster den sorgfulle og gir ord av håp, Gud gir styrke til å fortsette, selv om det noen ganger er for 5 minutter om gangen. Gud er en trofast og god Gud alltid, også når vi ikke merker nærværet. Og Gud er nær når vi for andre, for tredje, for tiende gang opplever av livet blør. Mange kamper, sorger og lidelser må vi igjennom flere ganger, og hver eneste gang er Gud der og elsker oss og hjelper oss. Vårt mål kan fort bli å raskt komme ut av det vonde, men om det er vanskelig tanke noen ganger, så må vi huske at Gud ønsker å likedanne oss Jesus og at livets viktigste mål ikke er enkle, problemfrie dager, men en evighet hvor vi ser Jesus som han er og er fri fra det falne og syndige legemet vi drar rundt på her på jord. Vi er rettferdiggjort i Kristus, vi blir helliggjort i Kristus og en dag skal vi også bli herliggjort- til den dag vil vi oppleve både gleder og sorger, latter og tårer, lys og mørke, men også at uansett hva Gud tillater inn i våre liv så er det for Hans ære og vårt og andres beste. Forstår vi det? Sjeldent, men Guds Ord sier så og da tror jeg det.

Gud kan ikke lege hva som ikke er sykt eller skadet, men Han er alltid nær den sønderbrutte og hører hvert sukk fra den slitne. Han er ikke langt bort, han har tatt bolig i oss.