Barn av Gud (2)

Da guttene var i småskolealder var det en guttunge som kom innom en gang inni mellom, han var ikke venn av dem, men de var noen av de få som godtok han og var med ham. Jeg husker at han en gang kom rett etter vi hadde grillet og jeg spurte om han ville ha noe av det som var igjen? Han spurte hva mine to hadde fått og da jeg hadde svart kom det fra han: Da skal jeg også ha like mye! Jeg sier at det får han ikke og fornærmet sier han at det er urettferdig! Jeg svarer at det er det ikke. For det første kan jeg gi egne gutter mer enn jeg gir andre uten at det er urettferdig og for det andre så var han der ikke da vi hadde grilling, saftposer og is. En snurt kar sier at hvis ikke han får det de fikk så vil han ikke være med oss, hvor jeg sier at det er helt opp til ham. Han kan være og ta imot det han får, eller han kan gå. Han går.

Jeg tror de fleste er enig i at jeg har lov til å gi egne barn mer enn andres barn uten at det nødvendigvis er urettferdig, samtidig som det er selvsagt at en som kommer mot «slutten av festen» ikke kan kreve å få det samme som de som var der- men det var dette denne guttungen reagerte på, og det er de samme ting mange som kaller seg Guds barn (men ikke er født på ny) også sutrer og klager over, ja til og med mennesker som ikke vil ha med Gud å gjøre klager på Ham når de ikke får like mange gode som andre gjør!

Det finnes mange som tror de er kristne fordi de har sagt en bønn, rekt opp ei hånd eller gått fram i et ettermøte, men som aldri har opplevd å få et nytt hjerte og bli en ny skapning. «Det er mange geiter som prøver å breke som sauer» sier jeg inni mellom, og med det sikter jeg til at mennesker ikke kan leve gudfryktige liv i egen kraft. Vi er totalt avhengig av at Gud gir oss omvendelsens gave og føder oss på ny ovenfra. For å leve gudfryktig trenger vi både å bli tilgitt, men også å få et nytt hjerte og å oppleve at Gud tar bolig i oss. Menneskenaturen i syndig tilstand vil aldri underordne seg Guds lover og regler, og det fører til at mange oppfører seg ugudelig, men kaller seg gudfryktige (skinn av gudsfrykt er ord flere vil kjenne igjen). Å si man tror på Jesus betyr ikke at man har automatisk tilgang på alle himmelens velsignelser, det privilegiet er forbeholdt de på-ny-fødte. Å slenge i Jesu Navn etter en bønn betyr ikke at Gud er pliktig til å gi oss hva vi ba om- selv når vi vil sløse det bort på oss selv og i selviske nytelser, men ber vi etter Hans vilje og i samsvar med Hans natur kan vi vite at vi får hva vi ber om.

Å være barn av Gud gir oss mye som de utenfor ikke har krav på eller kan ta del i. Mye av hva vi opplever, f.eks. av fred, styrke og trøst kan bare oppleves av de som virkelig er født av Ånden, for andre vil det være meningsløst og uforståelig (ja faktisk vil mye av de opplevelser og den livsførsel som hører sammen med gudslivet være frastøtende for syndige mennesker).

Guttungen jeg nevnte mente han hadde krav på hvertfall de samme ting som mine egne gutter hadde fått, akkurat som mange mennesker som følger Gud i solskinnsdager- eller for å få noe ut av Gud- mener de har krav på de samme velsignelser som de troende som daglig velger lydighet mot Gud og Hans ord opplever (som fred, frelsesglede, styrke og håp i motgang mm), men det er ikke slik det fungerer… Gud vet hvem som er Hans barn, og de som tilhører Ham er Han med alle dager og i alt de opplever- både godt og vondt- er Han nær.