Er frelsen en menneskerett?

Når man hører ting fra talerstolen så vil man som ny kristen- og ung- stole på at det som blir sagt er riktig, og det fortsatte jeg med i mange år. Det er enkelt å tenke nå at jeg var naiv, men tross alt- man har tillit til den som står der som et talerør fra Gud, og når man ikke har opplæring i de bibelske doktriner/læresetninger, så tror man hva som blir sagt. Det gikk flere år før det begynte å dukke opp ting jeg stusset på, det mest riktige er nok å si at det var etter mange gangers gjennomlesning av Bibelen at jeg plutselig begynte å bite meg merke i at vers jeg leste ikke stemte med hva jeg hørte. Jeg var fortsatt godtroende, jeg tenkte at det var bare jeg som misforstod, de visste ha de sa, jeg var bare mer uvitende, men det ble over tid flere og flere vers som jeg ikke fikk til å stemme med hva jeg hørte. Og da er spørsmålet, tror man hva man leser eller hva man hører? Det er lett å svare når du ser det svart på hvitt her, men er virkeligheten så enkel? Det har tatt meg år å sortere mye av hva jeg har hørt ut, og samtidig prøve å få en forståelse av hva Guds Ord egentlig sier. Og en av de ting gjelder et av de største spørsmål vi har i den kristne tro: Hvem sonte og døde Jesus for?

Jesus døde for alle og sonte for alle synder, er hva jeg hadde hørt over flere år, og det var opp til mennesker å velge å ta imot basert på den sannhet de fikk forkynt. Jesus hadde gjort alt klart, nå måtte vi velge. Og i de linjene finner du bakgrunn både for tittelen jeg valgte og for flere av de ting jeg stilte spørsmål ved. Er det virkelig slik at Jesus sonet for alle og alt? Er det å bli et Guds barn en rett som alle mennesker har? Og er det mennesket selv som bestemmer utfra seg selv at det vil ta imot Jesus som frelser og herre?

Å si at Jesus sonet for alt og alle høres fint ut, og veldig stort og fantastisk- noe frelsesverket virkelig er- men er det virkelig sant at det var det Jesus gjorde? Kom Jesus bare for å gi mennesker en mulighet til å bli frelst eller kom Han for å frelse en utvalgt gruppe av mennesker?

Det siste spørsmålet får det til å reise seg kraftige protester i enkelte mennesker for de tenker at hvis Jesus kom kun for å frelse noen mennesker så er det urettferdig overfor alle de andre som Han ikke kom for. Hvorfor skulle Jesus bare sone noens synder og ikke alles? Nei! Det er ikke rettferdig! Og Gud er rettferdig! Men, hvis vi alle skulle få som fortjent, så hadde vi alle vært sendt rett til helvete- og Gud hadde ikke vært mindre god eller rettferdig av den grunn. Guds Ord er tydelig på at mennesket er ikke godt, vi har en fallen natur og vi står alle som èn Gud og Hans vilje imot. Om du mener at mennesker er i bunn og grunn gode bare tenk på våre skjønne små «engle»barn; hadde de vært gode av natur hadde du måtte lære dem å være egoistiske og handle galt, men det er ikke det vi lærer dem, vi lærer dem å undertrykke syndenaturen og vi setter tøyler på den del av dem. Alle har vi syndet, alle har vi brutt Guds lov og alle er vi i opprør mot Guds rett til å være herre i hele våre liv, helt til Gud- utav sin store nåde og kjærlighet- gir oss omvendelsens gave og vi våkner opp for den godhet, skjønnhet og nåde som er i og hos Gud- og spesielt i Jesus og korset. Syndenaturen er korrupt og den vil aldri godta at andre skal bestemme og at det finnes en lov som sier at rett er rett og galt er galt, uansett og alltid. Vi vil styre selv og vi vil ha det som gleder og behager oss. Så, hvis Gud skulle vært bare rettferdig var det over og ut med oss alle. Når vi sier at det er urettferdig at Jesus bare sonet for noen, så er det menneskelig og jordisk tankegang, ikke bibelsk.

Jesus kom for å frelse de som var fortapte, men hvis vi sier at Jesus døde for alle, men ikke alle tar imot og blir frelst, var da Jesus verk fullbrakt slik Han sa på korset? Hvis han døde for alle, men ikke alle blir frelst, da har han jo ikke oppnådd det han skulle, og samtidig; Hvis det ikke gjelder for alle, hvordan kan vi da vite at det gjelder for oss? Det er ingen sikkerhet i menneskers valg, vi forandrer meninger fortere enn været skifter mange ganger, og hvis frelsen avhenger av våres viljesvalg, har ikke Jesus oppnådd å frelse de Faderen sendte Ham for å leve, lide og død for. Det er i uttrykket Jesus sonet for alle men ikke alle blir frelst en stor logisk brist for meg. Syndens lønn er døden og alle synder vil måtte sones for, men hvis Jesus har sonet for alt og alle, da kan ikke Gud med rettferd dømme de som ikke velger å tro, for deres synder er sonet for. En synd kan bare dømmes og straffes en gang, men hvis først Jesus sonet og så mennesket som ikke tror, dømmes og straffes, da blir jo samme synd dømt og straffet to ganger…

Frelsen er blitt gjort til en menneskehandling i stede for en Guds handling. Mennesket bestemmer selv om det vil være frelst eller ikke og Gud blir pålagt å ta imot alle de som sier at de tror eller ber en bønn, men er dette hva Guds ord sier? Vi er alle enige om at det finnes bare en Frelser og at de som tar imot Ham gir Gud rett til å bli Hans barn, spørsmålet er: Kan vi søke Gud i egen syndig natur eller trenger vi Guds hjelp? Og, hva er egentlig frelsen? Er det bare å bestemme seg for å begynne å tro på noe eller er det å bli født på ny, få et nytt hjerte og en ny natur? Hvis det første er sant, så kan vi like raskt bestemme oss for å slutte å tro når det ikke passer oss mer. Hvis det andre er sant, så vil den nye natur forandre oss og hvordan vi ser på Gud og verden, og som nevnt over; spesielt Jesus og korset. Vi vil plutselig ønske å lære Gud å kjenne, å bruke tid i Ordet, å samles med søsknene og mye annet. Den nye natur med sine nye lengsler og ønsker er det sikre tegn på frelsen, ikke en viljesbestemmelse eller bønn.

En annen ting som jeg tenker på med gru er hvordan vi degraderer Jesus verk og stjeler ære fra Ham ved å si at Han døde for alle, men ikke alle blir frelst. Var virkelig det Han gjorde ikke nok? Var det ikke mektig nok til å frelse alle? Og hva med Faderen? Sendte han Jesus til jorden med ord om at jeg sender deg for å sone for menneskenes synder, men jeg vet ikke om noen av de blir frelst, jeg kan ikke love det og jeg kan ikke påvirke dem til å tro. Sendte Faderen Sønnen for å lide unødvendig? Eller var Sønnen ulydig og valgte å sone for alle selv om Faderen sendte Ham for å sone for noen? Og hva med Ånden? Er ikke Guds Ånd mektig nok til å la den frelse Jesus tilveiebragte for alle bli gjeldende i alles liv eller er det bare det at Ånden i motsetning til Faderen og Sønnen bestemmer at bare noen få skal få mulighet? Vi stjeler ære fra og degradere både Faderen, Sønnen og Ånden… (og jeg vet at dette er oftest ikke ment, men er ikke det en konsekvens av å forkynne sonet for alle, ikke alle frelst?)

Jeg har tenkt på historien der Guds vrede flammer opp mot Israelsfolket og Gud sier Han vil utslette dem og starte på nytt med Moses, men Moses går imellom og viser til Guds ære og Navn. Hva vil folkene rundt si? Du klarte å bringe dem ut av Egypt, men ikke å bevare dem? Hva for slags gud er det? Det må være en liten, svak og sint gud som lar folket går opp i flammer etter først å ha bragt dem ut (litt fritt gjengitt). Gud viste seg mektig både gjennom å berge folket ut, men også gjennom å i nåde og barmhjertighet bevare dem på vandringen, Guds ære er og blir det viktigste i alle ting, både for hvordan Gud handler, men også for hvordan vi skal leve. (og en plutselig ekstratanke: Var Gud urettferdig da Han utvalgte Israel til å være sitt folk og ikke alle andre folk?)

Vi rører ved Guds ære når vi rører ved Bibelens budskap om korset! Korset er et mektig budskap om Guds frelsesgjerning og om Guds vilje til- og ønske om- å vise nåde mot mennesker som kun fortjener vrede og straff. Korset er det sted hvor hele Guds natur møtes i et bilde som er både skrekkinngytende smertelig og samtidig dyrebart og vakkert. Det er vrede som utøses, kjærlighet som utholder, rettferdighet som oppfylles og hellighet som opprettholdes- og når Jesus sier at det er fullbrakt, så er det det. Alt hva Han var kommet for er skjedd som det skulle. Han har sonet for de menneskene Faderen hadde gitt Ham, og det liv Han har tilveiebragt for dem er evig liv, og når de Han har kjøpt fri blir kalt inn av Faderen gjennom Åndens virke og omfavner Jesu liv, soning, død og oppstandelse for dem- så er deres frelse evig sikret, for Jesus sa at han mister ingen av dem Faderen har gitt Ham.

2 kommentarer om “Er frelsen en menneskerett?

Legg til din

  1. Det er en utvelgelse, ja! Ingen kan komme til Meg uten at Faderen drar Ham. Og alle de som Faderen gir Meg, kommer til Meg og den som kommer til Meg vil jeg ingenlunde støte ut!

    1. Helt enig! Gud utvelger og Gud kaller, og selv om mange er kalt er det kun de utvalgte som tar imot.

      Men hva jeg har oppdaget de siste årene er at spørsmålet egentlig ikke dreier seg om utvelgelse (selv om noen er imot det også), men mer om når- og på hvilket grunnlag- utvelgelse skjer. Det er de som mener at Gud utvelger fordi han ser gjennom tidens korridor og ser hvilke mennesker som vil ta imot Jesus (da er utvelgelse basert på menneskelig vilje og avgjørelse, og jeg mener dette også ugyldiggjør læren om at Gud er allvitende og også den suverene som styrer alt etter sin gode viljes råd) og de som mener at utvelgelsen er fullt og helt Guds avgjørelse og uten menneskelig innblanding (noe jeg mener).

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: