Hva vil han si?

Det er litt Dickens-følelse over noen av tankene jeg har gått med de siste par ukene, du vet den med de tre gjenferdene. Se for deg at det en kveld ringer på døra og det står en mann der. Han tar deg i hånda (glem korona-forebygging), presenterer seg og spør om han kan komme inn litt. Glem det ubehaget man kjenner når noen man ikke vet hvem er inviterer seg inn og tenk at du tar han med inn, heller i en kopp kaffe og setter deg for å høre. Den fremmede sier at han har overvåket deg en måneds tid og vil gjerne gi en liten tilbakemelding på hva han har oppfattet. Igjen, glem hele det gufne med at noen har fulgt med på deg en måneds tid uten at du visste det. Hva vil han si?

Hvis det er noen som ikke visste noe som helst om meg og mine kan jeg tenke meg at det ikke var den beste tilbakemeldingen som ville komme. Jeg ville fått høre at jeg virket litt lat, kanskje tiltaksløs, at det var litt for mange oppgaver som aldri ble fullført og at jeg bruker vel mye tid på håndarbeid fremfor å gjøre andre ting som burde vært tatt tak i. Jeg kan også tenke meg at det ville komme en kommentar om at jeg har vel lite kontakt med andre mennesker. Hva ville et menneske som ikke kjenner meg sagt om hvordan jeg bruker min tid, mine krefter, mine penger og mine muligheter? Jeg ville nok ikke blitt omtalt i rosende ordlag…

Men hva hvis den samme mannen visste litt om meg, som at jeg sliter med kronisk sykdom og at alt jeg gjør krever flere ganger mer med hvile. Hva ville han ha sagt da? Det ville selvsagt ikke vært så kritisk. Det ville vært en større forståelse for at enkelte ting ikke blir fullført og at det er lange perioder hver dag der jeg gjør fint lite. Men det ville nok også kommet flere velmenende råd om å strukturere og om å fullføre ting. Det ville nok også vært litt mer positiv omtale av de ting jeg faktisk klarer å gjennomføre fordi det ligger en forståelse i bunn om at hva som er selvfølgelig og enkelt for andre, nødvendigvis ikke er det for meg. Men jeg holder meg vel litt for mye for meg selv? Jeg skulle kanskje prioritert annerledes? Hva ville et menneske som bare visste litt om meg ha sagt om hvordan jeg bruker min tid, mine krefter, mine penger og mine muligheter? Kanskje noe i duren, greit nok men med potensiale for forbedring på flere områder?

Men hva hvis mannen som presenterte seg sier at han er Jesus, og at han vil gi en liten tilbakemelding på hvordan jeg lever i forhold til hva jeg sier jeg tror på? Jeg sier jo at han er min frelser og herre, viser mitt liv det? Han er mild i stemmen der han snakker og han vet jo hva som bor i mitt hjerte, han vet at jeg elsker ham, men hvordan blir min hverdag veid opp mot hva han har sagt i sitt ord?

For meg er det en tanke som bringer både trøst og uro. Trøst fordi jeg vet at han kjenner meg og fordi jeg vil Guds vei, uro fordi jeg vet at jeg svikter og faller i så mange ting. Hva ville Jesus sagt til meg om hvordan jeg bruker min tid, mine krefter, mine penger og mine muligheter?

Da jeg begynte tankerekken var jeg innom flere av de møter Jesus hadde med mennesker som vi leser om i evangeliene. Hvordan han møtte kvinnen ved brønnen, han avviste henne ikke, men viste interesse og lærte henne opp i Guds veier. Gjennom sannhet talt med kjærlighet, viste han henne at hun trengte tilgivelse, nåde og gjenopprettelse. Han var god mot henne, men han så ikke gjennom fingrene med hennes synd.
Hva med den rike unge mannen som kom til Jesus og mente han var rettferdig som få? Jesus så hjertet hans og visste han elsket penger mer enn Gud, og det viste han også den unge mannen ved kravet han stilte til ham, da mannen gikk sørgmodig bort sprang ikke Jesus etter han for å overtale han til å bli og Jesus sa ikke at jeg skal senke kravene slik at du heller vil godta meg som Herre. Nei, Jesus elsket den unge mannen, men når han i hjertet satte penger høyere enn Gud, så lot Jesus han gå uten innvendinger.
Hva med de fariseerne som ikke ville innse at de var blinde og uten Gud? De trodde de var rettferdige og kjente Gud, men hva de mente om seg selv påvirket ikke hvordan Jesus så på dem, for han kjente deres hjerter, han visste hvordan det egentlig stod til. Nikodemus derimot, ble møtt annerledes enn mange av de andre, hvorfor det?

Jeg var innom flere, men tankene gikk videre til at ofte er vi blinde for egne feil og mangler. Mange av oss tenker automatisk at Jesus ville kommet med trøstende og oppløftende ord til oss, men er det sannheten? Vi tenker ofte for godt om oss selv, fordi vi ikke ser hvor mye ugudelig som bor i oss og fordi vi ikke ser syndens dype alvor og groteskhet. Vi tenker på Jesus som kjærlig, nådefull og god og glemmer den hellighet, rettferdig og sannhet han også innehar. Hvis vi tror at Jesus automatisk ville vært mild og trøstende mot oss fordi vi tilhører ham, trenger vi ikke mer enn å lese de brev som ble skrevet til de første menighetene som vi finner i Åpenbaringen. Her taler Jesus til sine, og det er ikke bare mildhet og godhet, det er også kraftig irettesettelse og oppgjør med lunkenhet og manglende avstand til verdens verdier, lyster og synd og manglende evne til å avvise falske lærere og profeter.

Hva ville Jesus sagt til meg om han- i fysisk person- kom til meg og satt og snakket med meg? Hva ville han sagt om hvordan jeg har levd den siste måneden, det siste året? Ville det vært bare gode ord til styrke, trøst og oppmuntring som noen fikk høre eller ville det vært ord som irettesatte og var ment for å ‘stramme meg litt opp’ og føre meg på kne i bønn for nåde og tilgivelse? Svaret vil jeg selvsagt ikke få, men det er en tanke verdig å bruke tid på fordi det gjør at jeg må kikke ærlig ikke bare på hjertets ønske, men også på levd liv.

Så derfor, til ettertanke for deg: Hva tror du Jesus ville sagt til deg?

***
Jeg skrev at jeg måtte til lege igjen pga kul i ene brystet. Jeg var der tirsdag forrige uke og på sykehus (allerede) mandag denne uka, det var bare cyster denne gangen og siden den største ble tappet der og da er jeg ferdig med det for denne gang. Nå er det korona vi holder på med (eldstemann og jeg, yngstemann foreløpig fritatt), kan vel ikke annet enn å smile av det hele 😉

En kommentar om “Hva vil han si?

Legg til din

  1. Tenkte på deg før i dag. Eine Kvardagsengelen (Heilårsengel) er i vindauga på kontoret mitt.
    Kjekt at du skriv innimellom slik at eg veit litt om din kvardag. Tankevekkande innlegg! – som alltid..
    Klem

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: