Prøvelser kan raskt bli fristelser

Vi vet at ord kan ha flere betydninger, men vi tenker ikke alltid over det når vi leser bibelen. Noe som er oversatt en ting et sted, kan være oversatt noe annet et annet sted. Hva som bestemmer ords betydning er den sammenheng de står i, noe som betyr at de må tolkes utfra det. Vi kan ikke si at fordi et ord betyr flere ting så kan vi velge den betydning vi liker, uavhengig av kontekst. Jeg har møtt de som gjør det (spesielt ift frelse/helbredelse), og begrunnelsen er alltid at siden et ord betyr flere ting, står de fritt til å velge. Jeg pleier å bruke en forklaring som jeg brukte på yngstegutten min da han i ung alder var påståelig på at et ord ikke kunne betyr flere forskjellige ting (jeg hadde samme manglende forståelse som 7-åring og ble fornærmet over å lese i skolens lesebok at det var en tone på havets bunn, ikke bare skrev de navnet mitt med liten T, men hallo? tone på havets bunn?!). Jeg sa til guttungen min som forklaring: M. Andre og alle de andre i andre klasse. Han tenkte og jo, et ord kunne bety forskjellige ting. Det er en lærdom vi skal ha i bakhode både når vi leser selv, men også når vi hører fra andre.

Prøvelse og fristelse er et eksempel på det. De stammer fra samme ord på grunnteksten, men vi knytter forskjellige meninger og følelser til ordene. Ordet på grunnteksten er nøytralt og får «positiv» eller «negativ» mening utfra kontekst. Jeg vet at jeg over årene har stusset over endel av de steder der det står «fristelse», som at Jesus ble fristet og at vi skal be om at Gud ikke leder oss inn i fristelse. Det er liksom ett par manglende sammenhenger og tilknytningspunkt der for meg. For i Jakobs brev leser vi jo at Gud blir ikke fristet og selv frister han ingen. Hvordan passer det sammen med de to nevnte eksempler? Ordets opprinnelige betydning går på å «teste» eller «prøve» noe, noe som kommer tydelig fram i Jakob hvor det står at vi skal se det som en glede når vi møter alle slags prøvelser, for troen blir prøvet.

Uka som var kom jeg plutselig over en tale der nettopp de tingene ble gått igjennom, og det gav videre mat til tanken i forhold til ting jeg har tenkt på de siste ukene. Som kommentaren fra andre kristne om at «når skal det (alt det vanskelige) ta slutt?» og at i gudsfrykten er det også hva jeg kaller et «terror-element» (at vi ønsker ikke å såre og skuffe de vi holder kjær, slik barn med respekt for autoriteter ser det som fryktelig og flaut å bli tatt i å gjøre noe galt). Sannheten er at så lenge vi lever på denne jord så vil vi bli utsatt for prøvelser, det vil ikke ta slutt før vi er hjemme hos Jesus. Det er en tanke mange ikke vil akseptere, og dermed så fortsetter de å skulle bli fri fra alt vanskelig og tungt i egen kraft, noe som ikke bare fører til at de blir slitne, men de distanserer seg fra den hjelp Gud har gjort tilgjengelig for oss (og de godtar ikke sannheten i Guds Ord om at i denne verden vil vi møte prøvelser og motstand). Å ikke godta Guds vei for oss kan føre oss inn i feil lære, i frustrasjon, i manglende evne til å stå støtt gjennom stormer og dessverre- for enkelte- at de velger å omfavne syndig livsførsel eller at de tar total avstand fra alt som har med kristenhet å gjøre (noe som viser at de i utgangspunktet ikke var frelst).

Da Gud tillot Satan å prøve Job mente Han ikke at Job skulle synde, men tillot det for at hans rettferdighet skulle skinne enda klarere, og det er formålet med de prøvelser vi også møter. Prøvelser minner oss om at vi trenger Gud i alle ting og at vi er avhengige av Hans hjelp. Samtidig som de hjelper oss å klynge oss til Gud og Hans Ord, så vil de vise «hva vi er laget av». Prøvelser avslører hvem vi er på en måte som ingen gode dager kan gjøre, men meningen er alltid at troen skal renses og styrkes (og jeg snakker om tro i forstand av å stole på Gud- hvem Han er og hva Han har sagt og lovet- ikke tro som et middel for å oppnå noe). Vår konformitet til Kristus er viktigere enn vår komfort i denne verden. Prøvelser avslører også hvor villige vi er til å leve i lydighet mot Gud og Hans Ord. Står vi støtt hele kampen ut eller gir vi etter? Vil gudsfrykt og lydighet vinne eller gir vi etter? Prøvelser viser oss hva vi faktisk tror. Det er enkelt å si at vi stoler på Gud for daglig brød, men gjør vi det når inntekt forsvinner eller regninger hoper seg opp? Det er enkelt å si at vi vil hjelpe andre, men gjør vi det når vi selv sliter og det krever et større offer enn normalt?

Prøvelser skal vi ikke be bort, for de er Guds verktøy for å forme, styrke og rense oss, men fristelser skal vi stå imot. Men hva er egentlig forskjellen? Enkelt sagt kommer prøvelser til oss utenfra, om det er sykdom, plutselig tap av kjære, økonomiske utfordringer, urettferdig behandling fra andre eller annet. Fristelser derimot kommer fra vårt indre, fra vårt kjød. Den gamle naturen vår vil ha oss til å flytte fokus fra lydighet mot Gud til et selvfokus der egne ønsker settes først. Det er lyst, følte behov, egenrettferdighet, egoisme, bitterhet og annet som prøver å trekke oss bort fra lydighet og over i selvoppholdelse. Eller som Jakob skrev, den som blir fristet blir fristet av eget begjær. Det er ting vi alltid skal stå imot, men vi må huske at jo lengre vi dveler ved fristelser jo vanskeligere blir de å bekjempe. Det er viktig å ta det ved roten med en gang vi merker det, for hvis vi ikke gjør det, men lar fristelsen få vokse ved å fø begjær og egenrettferdighet, vil fristelsen ende i synd. Å bli fristet er ikke synd, men å bukker under for den er.

Så hva mente Jesus med «led oss ikke inn i fristelse?». Kan Han ha ment «led oss ikke inn i prøvelse?», det var jo et ord som kunne bety begge deler. Jesus kan ikke ha ment det heller, for ikke bare lærte han lydighet gjennom alt han led selv, men han fortalte oss også at vi skulle regne med motstand fra mange kanter. Jeg tenker at det henger mer sammen med at «Gud, la ikke mine prøvelser bli til fristelser, fri meg fra den onde og fri meg fra meg selv». Prøvelser er Guds redskap, men vi trenger å be om at vi blir bevart i ydmykhet og avhengighet og at ikke våre prøvelser utvikler seg til å bli fristelser. Vi trenger Guds visdom og styrke for å bevare tanker og liv i rett stand, vi trenger å fylle oss med Guds Ord som er både mat, styrke og lys for våre liv, vi trenger å be om nåde og hjelp, vi trenger støtte og veiledning fra troende søsken og vi trenger å klynge oss til Gud med visshet om at han har en vei igjennom og ut av hver eneste prøvelse vi møter. Den eneste måte vi kan bli fri en prøvelse på er nettopp ved å gå igjennom den, men hva vi kan påvirke er hva resultat den bringer.

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1.Pet.1,6-7)

Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1.Kor.10,13)

Korona er kort sagt en skikkelig nedtur, jeg har nå begynt på fjerde uka og er ganske så slakk. Men, jeg fikk en liten opptur her for noen dager siden, sånn ca 20 cm vil jeg anta. Jeg fant ut at det var kanskje ikke så dumt å heve hodeenden av senga 😉 Og den fine påminnelsen i det hele, jeg trengte ikke dra meg selv i nakkehåra for å gjøre det, jeg kunne bare trykke på en knapp og hvile i at jeg ble båret og løftet av en sterkere kraft 😀 Med det sagt, takk for kommentarer på forrige innlegg, og selv om jeg ikke fikk skrevet hva jeg tenkte da jeg startet, ber jeg om at dette blir til hjelp, styrke og trøst for noen og at Gud må virke gjennom sitt ord (hvis ikke er det jo ganske dødfødt for meg å skrive og for dere å lese).