Jeg er fortsatt dårlig, da covid begynte roe seg litt, kom det en ny virusinfeksjon på toppen, og så en forkjølelse. Det pluss at vi har vært uten nett i over 3 uker gjør at det blir lite skriving. Men, jeg har gått og tenkt på tittelen til et tidligere innlegg de siste dagene og i dag søkte jeg det fram. Det var av den delbare sorten, så her er et lite gjensyn med et 7 år gammelt innlegg.
Hvor var du i dag Gud?
Han sukker tungt og setter seg ned,
ser på den åpne Bibelen og sier høyt:
Hvor var du i dag Gud?
I morges ba jeg om åpne dører og muligheter,
men nå er dagen gått og intet skjedd.
Hører du ikke min bønn?
Min sønn, jeg har vært ved din side hele dagen
og ordnet gode gjerninger du kunne vandre i.
Men, du så ikke hjertene som gråt bak fasaden
og heller ikke behovene for praktisk hjelp.
Menneskene du møtte, var mitt svar på din bønn.
Hele dagen har hun holdt tårene tilbake,
nå lar hun dem trille mens hun sukker sårt:
Hvor var du i dag Gud?
Jeg klarer ikke mer, jeg trenger hjelp,
jeg trenger håp, jeg trenger trøst.
Hører du ikke min bønn?
Min datter, jeg har vært ved din side hele dagen
og gitt styrke til ditt hjerte på så mange vis.
Jeg var trøsten i den varme klemmen du fikk,
gleden i barnelatteren og håpet i oppmuntringen.
Menneskene du møtte, var mitt svar på din bønn.
«Sannelig, jeg sier dere:
Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg».
(Matt. 25:40)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)