Sett barnet ditt fri til å være den Gud skapte det til å være!
Salomos Ordspråk advarer oss (indirekte) mot å forme barna våre til det vi ønsker de skal være.
“Lær den unge den vei HAN skal vandre (i samsvar med individuelle gaver eller evner og anlegg) DA viker han ikke fra den når han blir gammel.” (ordspr.22.6 – AMP)
Vi leser her at vi skal gi en oppdragelse og opplæring som er i samsvar med og utfra DET ENKELTE BARNS personlighet, åndelige gaver, styrker og evner. For at vi skal klare dette er det viktig at vi fininnstiller den åndelige antennen slik at Gud selv kan få tale til oss om vårt eget barn- om barnets behov for kjærlighet, veiledning og visdom og om hvordan vi på best mulig (og mest effektiv) måte kan gi dem dette. Gud vet bedre enn oss hvordan vi best mulig kan oppfostre vårt barn, Hans skaperverk, til å bli ett selvstendig, sterkt og positivt individ som tjener Gud av ett helt hjerte.
BARNA VÅRE SKAL IKKE LÆRE Å LEVE OPP TIL VÅRE FORVENTNINGERMEN LÆRE Å LEVE UTFRA DERES EGNE FORUTSETNINGER
Hvis vi som foreldre gir uttrykk for at vi ikke er fornøyde med barna våre (at de ikke lever opp til våre forventninger), vil dette over tid skape en gjenstridig ånd i dem, noe bibelen advarer oss mot (Ef.6.4.-bl.a.AMP bruker gjenstridig).
Selvsagt elsker vi barna våre, få foreldre vil si annet! Men det kan faktisk bli så ille at vi egentlig ikke liker barnet vårt, eller at det har markerte trekk i sin personlighet “vi bare ikke klarer”. Hvis vi da til stadighet gir uttrykk for denne utilfredsheten vi har, skaper vi frustrasjon i barnet vårt. Denne frustrasjonen vil hvis dette vedvarer over tid ødelegge barnets ånd (jf gjenstridig ånd, men også såret, undertrykt…osv ånd)
- Kjærligheten vil hjelpe våre barn å overvinne sine svakheter og sin frykt. Den er med på å gradvis forvandle dem til å bli de vidunderlige, nydelige og flotte skapningene Gud har planlagt og formet dem til å være.
- Anerkjennelse, eller det å akseptere barnet som der ER (altså ikke den du ønsker det skal være), gjør at vi setter barna våre fri til både å være og å bli den Gud har formet dem til å være.
Elsk barna dine og sett dem fri gjennom å akseptere dem som de er! Er kjærligheten og anerkjennelsen ekte, har du det best mulige utgangspunkt for at de blir den de er skapt for å være og at dere utvikler en positiv relasjon uten ofte/dype konflikter/stridigheter. Samtidig som de da har ett godt forhold til deg, er du også den de vil søke trøst, veiledning og hjelp hos når de møter tunge tider i livet. Nettopp fordi de vet at du elsker dem og anerkjenner dem som DE ER, selv om du kanskje ikke er enig i alle deres ord og handlinger.
- Be om tilgivelse
For at du har ønsket at barnet ditt skulle leve opp til DINE forventninger og ikke utfra EGNE forutsetninger.
Søk tilgivelse hos Gud, barnet ditt og deg selv.Aksepter barnet ditt som det er, også med svakheter og mangler (vi har da alle dem!!!) - Anerkjenn barnet ditt som det unike individ det er
– og gi det lov til å leve livet utfra seg selv.
Med andre ord; sett barnet ditt fri til å være den Gud skapte det til å være. - Elsk barnet ditt alltid; både på grunn av og på tross av
med Gud i hverdagen 
Reblogged this on med Gud i hverdagen and commented:
De siste dagene og ukene har jeg lest endel om «begavede barn». Det er ikke helt stuerent å si at man har ett barn som kanskje er mer enn bare skoleflink, men også en liten smule begavet. Jeg har en litt «uggen» følelse med å skulle ta tak i temaet overfor skole og det offentlige, men jo mer jeg leser jo sikrere blir jeg. Samtidig har jeg lært mye om meg selv også denne tiden…. og det er heller ikke noe jeg skriker høyt om. (selv om jeg våger meg til å skrive det ned, er det ikke noe jeg kommer til å snakke høyt om)
Den ene av guttene mine har både forundret og facinert meg med sine evner til å huske, ressonnere, lære og mye annet. Det har alltid vært noe spesielt med han på det området, men jeg har ikke helt kunne sette fingeren på det. De siste månedene har jeg «tilfeldig» funnet ganske mye om dette, og jeg har lest meg opp etter dagenes form og evne. Samtidig som jeg skjønner mer om hvorfor gutten min tenker og forholder seg til verden som han gjør, lærer jeg også meg selv å kjenne på en ny måte. Jeg har alltid følt meg utenfor og annerledes, og gjør det fortsatt, men nå ser jeg at hvordan jeg tenker og håndterer hverdagen også har med dette å gjøre. Jeg er ikke så «rar» som jeg har følt meg, jeg er bare litt annerledes skrudd sammen og opererer på en annen måte.
Guttene og jeg snakket i dag om at vi lærer på forskjellige måter, noen vha hodet og tankene, andre gjennom fingrene, noen gjennom stemmen og andre gjennom kroppen. Noen er lærer fag fort, andre lærer praktiske ferdigheter raskere. Vi er forskjellige, og vi burde elske, framelske og framheve disse forskjellene, i stede for å hysje dem ned, skjule dem og gjøre alle A4. La oss støtte og utfordre hverandre til å bli bedre der vi er gode og hjelpe hverandre ut der vi ikke er så sterke. Blogglista har fått to nye tilskudd i dag, blogger som behandler temaet begavede barn (Krumelure og Fra en annen planet). Ellers anbefales siden http://www.lykkeligebarn.no/
Sett barnet ditt fri er reblog av ett gammelt innlegg som handler om å se og ta barna som de er, hjelpe dem utfra deres forutsetninger og ikke etter våre egne ønsker og drømmer. Det er også kort inne på hva man kan gjøre for å snu og lege relasjoner som har kommet skjevt ut eller er skadede/ødelagte.
Barn er i sannhet egne Guds kreasjoner. Det må være fint å oppleve uskylden og troen på nært hold. Lykke til med barneoppdragelsen! 🙂