Har du noen gang møtt mennesker som lever etter prinsippet «hvor lite» kan jeg komme unna med,
– for å fortsatt opprettholde kontakten mellom oss…
– for å gjøre sjefen fornøyd…
– for å gjøre ‘min del’…
I alt de gjør, har du følelsen at de tenker «hvor lite» kan jeg gjøre for å ‘komme igjennom’. Du vet at de ikke ville gått en ekstra mil, ikke for deg, ikke for noen, de ønsker bare å motta, og ikke være givere og gjørere…
Og så har du de menneskene som alltid gjør sitt beste i alle ting, de lykkes kanskje ikke alltid, men du VET de gjorde sitt beste. De har alltid tid til å lytte til deg- og har de ikke tid, finner de tid. De ser alltid etter en mulighet for å hjelpe andre. De gjør alltid sin del, og så litt ekstra etter det. De er de som forlater selskapet sist, fordi de hjalp med å rydde opp etterpå. Du mistenker dem nesten for å være villig til å flytte til en mindre leilighet/hus, så de kan bruke de ekstra pengene på å hjelpe noen som virkelig er i nød. De ville ikke bare gått en mil ekstra, men frivillig og med glede tatt både 2, 3, 4 og 5 også… Du vil aldri høre dem si med verken ord eller liv «hvor lite»… for alt de er roper klart og tydelig ut: «Hvor mye kan jeg gjøre»? «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?»
I alt de gjør, har du følelsen at de tenker «hvor lite» kan jeg gjøre for å ‘komme igjennom’. Du vet at de ikke ville gått en ekstra mil, ikke for deg, ikke for noen, de ønsker bare å motta, og ikke være givere og gjørere…
Og så har du de menneskene som alltid gjør sitt beste i alle ting, de lykkes kanskje ikke alltid, men du VET de gjorde sitt beste. De har alltid tid til å lytte til deg- og har de ikke tid, finner de tid. De ser alltid etter en mulighet for å hjelpe andre. De gjør alltid sin del, og så litt ekstra etter det. De er de som forlater selskapet sist, fordi de hjalp med å rydde opp etterpå. Du mistenker dem nesten for å være villig til å flytte til en mindre leilighet/hus, så de kan bruke de ekstra pengene på å hjelpe noen som virkelig er i nød. De ville ikke bare gått en mil ekstra, men frivillig og med glede tatt både 2, 3, 4 og 5 også… Du vil aldri høre dem si med verken ord eller liv «hvor lite»… for alt de er roper klart og tydelig ut: «Hvor mye kan jeg gjøre»? «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?»
Hvorfor?
Kjærlighet er hvorfor… Ikke den kjærlighet som denne verden kjenner til, men kjærligheten fra Gud- Hans «agape»kjærlighet. Ekte kjærlighet spør aldri «hvor lite», den sier alltid «hvor mye». Gud gav oss alt. Hva er vi villige til å gi av vårt, av oss selv, til Gud og andre?
Hva vil andre mennesker si om din måte å leve livet på, din innstilling?
At du forsøker å komme deg unna med «hvor lite» eller at du i alle ting lever etter «hvor mye»
«So do not be foolish with your lives. But learn what the Lord wants you to do. Ephesians 5:17» (ICB).
(vær ikke uforstandige med deres liv, men lær hva som er Guds vilje – ef.5.17)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)