Like barn leker best

Vi kjenner ordtaket, og det er en viss sannhet i det, om enn ikke alltid. Det kan også brukes når vi møter ting i livet vi ikke skjønner hvorfor, når vi er i en vanskelig situasjon og ikke forstår hvorfor Gud ikke frir oss ut øyeblikkelig, men lar oss være i det og må gå gjennom det.

Jeg har tenkt litt de siste dagene på dette, at mine prøvelser kan være nettopp det som gjør at jeg kan nå inn til mennesker andre ikke ville nådd- nettopp fordi jeg lever i den hverdagen jeg gjør. Det er mange jeg ikke kan nå, fordi de ikke kan identifisere seg med meg eller jeg med dem… Jeg vet ikke hvordan det er at alt går på skinner, hva har jeg å gi de menneskene? (hvis Gud gir ord eller tanker er det selvsagt noe annet), men hvis det kommer noen til meg som har vondt og sliter- da vet jeg hva det vil si og jeg vet også at Gud er mektig nok, at Gud er trofast, og jeg kan si: Hold ut, fortsett å gjøre det rette, Gud VIL bære deg gjennom alt.

Vår smerte, lidelse og prøvelser kan også sette oss i situasjoner der vi kan nå mennesker som ikke ville bli nådd hvis ikke… Tenk på Paulus og Silas (Ap.gj 16), de var kastet i fengsel fordi de forkynte evangeliet- de satt innerst inne i dypeste mørke men med glede og fryd i sjelen og priste Herren. Ett jordskjelv kom og lenker falt av og dører spratt opp… fangevokteren møter der og da en omstendighet han ikke mestrer og vil ta livet sitt, men Paulus roper ut «gjør ikke deg selv noe vondt»… Denne hardbarka mannen får Paulus og Silas lede til Herren. Hadde han fått høre evangeliet hvis ikke disse to gudsmennene hadde blitt kastet i fengsel? Hvis ikke de hadde visst at det var for en god sak de led? Fangevokteren må ha fått ett sterkt møte med Herren, for vi ser en total forvandling av personlighet… Han tar dem med hjem og steller sårene deres… kan du se for deg den rå hardbarka karen som barna pleide frykte og skygge unna når han kom slamrende gjennom døra etter endt arbeidsøkt, plutselig er blitt en mild og omtenksom mann som steller sårene til to fanger? Hvilket vitnesbyrd overfor familien om Guds kraft og kjærlighet! Familien må ha vært helt satt ut… HVA har skjedd? HVEM er denne mannen? Vi kjenner han ikke igjen… De fikk evangeliet forkynt og hele familien tok imot- tenk hvilken glede det må ha vært i det hjemmet den dagen!!! Fordi to gudsmenn hadde møtt falske anklager og var kastet i fengsel, kunne fangevokteren og hans familie nås med evangeliet.

Vi tjener ikke oss selv, men Herren og andre. Noen ganger kan våre vanskeligheter være det som åpner menneskers hjerter for evangeliet, fordi vi forstår hva de lever i. Noen ganger kan våre vanskeligheter være det som setter oss på en plass og i en posisjon der vi kan nå mennesker som ellers kanskje ikke ville fått høre.

Like barn leker best… hvem vil høre mest på meg? En forretningsmann med styreverv, stort hus, tre biler og to hytter- eller en alenemor som vet at endene ikke alltid møtes og at det er tøft? En frisk person som ikke vet hva det er å være fanget i en kropp med smerter og ingen krefter, eller ett menneske i liknende situasjon?

Gud kan snu alt til Hans ære og andres gagn- i alle ting kan Gud herliggjør sitt Navn og bruke hvem vi er og hvor vi er, og vi trenger ikke streve- for Hans styrke fullendes i vår svakhet. Vår livssituajon og livserfaringer er unike, ingen har opplevd eller lever i hva jeg gjør- men det er mange som har liknendes liv, mange vi kan identifisere oss med. Hvem ville du søkt til- en du kan identifisere deg med, eller en som ikke vet noe om hva du lever i? Vi vet alle svaret…

Dermed er spørsmålet, hvordan går vi gjennom de ting vi ikke skjønner? Med visshet om at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Herren? Med visshet om at det er tillat av Gud for en spesiell årsak? Med visshet om at Gud er trofast og vil ta oss igjennom? Eller legger vi oss under problemene og vanskelighetene og gir opp?

«Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! (Fil.2.1-5)