Jeg er tryggest når jeg er som svakest

Det høres kanskje litt selvmotsigende ut? at når man er på det svakeste er man tryggest…

Dette blir veldig kort, da jeg startet å skrive ble det stopp etter ett lite avsnitt, og i dag er det heller ikke mye på plass i hodet unntaken hjernetåken. Men for meg blir nettopp det en perfekte stund å skrive dette.

Her og nå kan jeg fint lite gjøre selv, jeg står i en situasjon der kroppen har sagt stopp, selv om jeg i dag kan gå de 50 meterene det er tur-retur for å hente posten (noe jeg ikke kunne for ett par uker siden). Det er mye uavklart i forhold til NAV og saken min der, og ting tar tid. Jeg trenger ett klart svar på innestående sak slik at jeg etterpå kan sette i gang å søke nytt og annet vedtak.

Jeg er avhengig av folk til å hjelpe meg med masse ting, noen som kan hente og kjøre guttene for meg, noen som kan handle mat og skuffe snø, noen som kan sjekke ut praktiske ting som krever litt lesing og telefoner (som hva med årsavgift på bil når min ble registrert 6.jan.?), jeg har inni melllom hjelp til støvsuging og skift på senger- og endelig klarer jeg hvertfall lese ett kapittel i Bibelen om dagen! (GJETT om jeg har savnet det da!!!)

Men, selv om jeg er på en plass der jeg trenger hjelp og også er så heldig og få endel hjelp av familie og noen naboer ol, er det noe de ikke kan hjelp meg med- å føle meg tilfreds med meg selv i denne situasjonen og å føle meg trygg på at ting vil ordne seg og en dag bli bedre.

Gud kan, Gud har full oversikt over alt i mitt liv, ikke bare hva jeg sliter med, men også hva jeg gjør og klarer, Han kjenner meg, på godt og vondt, og Han vet hvor hjertet er rettet- mot Ham! Gud tåler godt at jeg er svak i meg selv, og det gleder Han storlig at vi vender oss til Ham i slike stunder, og velger vi å stole på at Han er her og har oversikt og også jobber på våre vegne, er det til behag for Ham.

Jeg er trygg, fordi min pappa er den sterkeste og mektigste som finnes,og Han har behag i MEG! Det gleder Ham å hjelpe meg, og akkurat nå jobber Han «bak teppet» for å løse mine problemer. Han er på min side, jeg trenger ikke frykte, og jeg trenger heller ikke å streve. Jeg vet ikke hva Han gjør og hva som kommer til å skje, men jeg vet at det blir bra! Jeg vet at i Hans planer til mitt beste kan ingen overgå Ham. Jeg vet at Han tenker ikke bare på «her og nå»- men har også ett himmelsk evighetsperspektivet i fokus. Uansett hva Han har valgt for meg, er det til mitt beste i det lange løp. Og uansett hva Han gjør vil det være ett mirakel! Enten ett mirakel som sier at Gud fridde meg ut fra alt, eller ett mirakel som sier Gud tok meg gjennm alt og Han er god og verdt all lov og pris! Å bli fridd ut er ett mirakel, men det er det faktisk også når man kommer ut av beintøffe tider med styrke, glede, ny gnist og ett levende håp!

Bibelen har ett par advarsler vi gjør vel i å bite oss merke i… Når gode tider kommer, så pass deg for at rikdom ikke fanger ditt hjerte er ett, ett annet er at den som står, skal passe seg så han ikke faller. Når jeg står kan jeg i egen kraft klare mye. Når jeg er som svakest er Gud min trygge havn og sterke borg. Kan jeg falle når jeg allerede er på kne framfor Gud? Og er ikke det den tryggeste plassen å være? På kne foran Gud i tillit til at Han er her og at Han er trofast mot sitt ord.

Under Guds vern (salme 91)
1Den som sitter i Den Høyestes ly
og bor i Den Allmektiges skygge,
2 han sier til Herren: «Min tilflukt og borg,
min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Ja, han berger deg fra jegerens snare,
fra pest som legger øde.
4 Han dekker deg med sine fjær,
under hans vinger finner du ly.
Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for nattens redsler,
for pilene som flyr om dagen,
6 for pest som sniker seg fram i mørket,
for sott som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side,
ti tusen ved din høyre hånd,
så skal ikke ulykken nå deg.
8 Du skal bare være vitne til det
og se at de ugudelige får sin lønn.
9 For du sier: «Herren er min tilflukt.»
Den Høyeste har du gjort til din bolig.
10 Du skal ikke rammes av noe vondt,
og ingen plage skal nå ditt telt.
11 For han skal gi sine engler befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene,
så du ikke støter foten mot noen stein.
13 På løve og orm skal du trampe,
ungløve og slange skal du trå under fot.
14 «Jeg berger ham, for han holder seg til meg;
jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg;
jeg er med ham i nød og trengsel,
jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med mange dager
og lar ham se min frelse.»