Jeg har tenkt litt i dag og kveld,på hvor ulikt Gud og jeg ser på meg. Jeg har tenkt på en blast jeg skrev for halvannet års tid siden (er publisert på bloggen også, Returning to the first love). Den ble skrevet i ei tid der hjertesorgen var dyp, jeg gikk gjennom ting jeg hadde trodd jeg ikke måtte møte ansikt til ansikt igjen, men måtte visst det… Det er mye vi møter vi ikke liker eller ønsker, men Gud er trofast og i nåde, barmhjertighet og kjærlighet hjelper han oss igjennom. Jeg liker ikke meg selv mange ganger, jeg liker ikke hva jeg er og hvem som ser tilbake på meg fra speilet. (skrevet om her; Gud… mente du virkelig meg?) Jeg sliter mer med selvbilde enn folk tror og det er kanskje litt rart for mange- for selvtilliten er det ikke så store problemer med. Men selvbildet, det er en annen historie… Vi tar dem ofte under ett, men de er atskilt…
Jeg liker ikke meg, jeg sliter med å godta meg selv, å være fornøyd med meg… og jeg liker ikke at jeg tenker slik. For her sitter jeg og sier til andre at de er ett mesterverk, de er vakre, de er uerstattelige, de er dyrebare, de er høyt elsket, de er ressurser og velsignelser, og jeg mener det av hele mitt hjerte og hele min sjel… men så ser jeg på den ordinære, normale, middelmådige, grå musa som ser tilbake fra speilet, jeg ser hun som ikke klarer hva andre kan, hun som ikke mestrer livet særlig bra… jeg ser henne, og uansett hvor mye andre sier at de ikke ser henne, men en sterk kvinne, så eksisterer hun i mitt indre… den mislykka, den som kommer til kort, den som ikke kan så mye, den som er kun gjennomsnittelig god og flink men ikke blant de beste i noen ting, den middelmådige, den som er andre til belastning, den som ikke har noe stor plass i denne verden men som heller er i veien…
Jeg liker høysangen og det bildet av Guds kjærlighet som tegnes, og det var spesielt en linje der som fanget min oppmerksomhet i dag… «Se ikke på at jeg er så mørk, fordi solen stadig har skint på meg…» (Høys.1:6a). Noen ganger (kanksje en overvekt av gangene) er jeg slik med tanken «ikke se på hva jeg ikke klarer og mester». En opphengthet i det synlige og naturlige, i det som vises for omverdenen, en bevissthet om at jeg kanskje ikke er som alle andre og ikke alle liker det/dem som er annerledes… Jeg møtte litt meg selv i den linjen, fordi jeg kjente på egen tilkortkommenhet og utilstrekkelighet.
Gud sier ikke noen av de tingene jeg kan tenke om meg selv, Han ser på meg med helt andre øyne enn jeg gjør. Bare se på disse to versene fra Høysangen 4:7 «Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg». og 4:9 «Min søster og brud, du har fanget mitt hjerte fanget det med et øyekast...»Tenk at hjertet hans hopper av glede og kjærlighet når Han ser på meg? Dette er uforståelig for en med delvis ødelagt selvbilde som jeg er, hvordan kan det stemme? At uansett hva godt eller galt jeg gjør, vil ikke Hans kjærlighet for og mot meg endre seg… at jeg er en fryd for hans øyne… at han finner glede i å elske meg og overøse meg med gode gaver, at han ser noe unikt i meg og har en plan for meg… at jeg er hans… at han vil bruke tid sammen med meg, han vil være med meg… mange flere ting kunne vært nevnt, men det er sant: Gud elsker meg, og i Hans øyne er jeg underbar og jeg er ett mesterverk, jeg er dyrebar og høyt elsket.
Gud, hjelp oss å ikke bare vite om din kjærlighet med hodet, men også å kunne tro og føle det med hjertet. Vi trenger å kjenne og erfare din kjærlighet og ikke bare vite om den. I Jesu navn, amen.
Sef. 3:17 «Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd…»
Høys. 2:4b «…hans banner over meg er kjærlighet.» og 2:16a «Min venn(elskede) er min, og jeg er hans…»
Høys. 4:7 «Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.»
Jer.31.3 «…Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.»
med Gud i hverdagen 
Dette er aktuelt stoff. Fordi altfor mange av Herrens rettferdige sliter med sitt eget selvbilde. Og mange også med selvtilliten. Å ha en sterk selvfølelse av å være elsket, så behøver man ikke å dra på seg så mange plager som man gjerne gjør i hverdagen. Tankene om seg selv kan være ens verste fiende. Selv mennsker som vil trykke en ned, har liten sjanse for en som er trygg i Herren og kjenner seg elsket.
Tenkte på en kristen leir (Oven) som jeg var på. En predikant her fra Gøtebort hadde med sin sønn som hadde fysisk handikapp, både med hvordan han gikk og hvordan han pratet. Men han var veldig elsket fra hjemmet sitt, og det utstrålte hele gutten. Han lot aldri noen få trykke han ned, fordi han var pappas gutt.
Løgner slår oss ofte helt ut. Og når vi trøster oss selv, så liker vi å trøste oss ved å bygge oss inn i en verden av tankerbygninger av løgner, enn heller å gå til lyset. Løgn er mørke, og sannheten er frigjørende. Når vi da kommer til Kristus, så vill Han plukke av oss løgnene, en etter en. Noen ganger tar det ett helt liv. Og noen kommer aldri til full frihet før de er hjemme hos Herren.
Å være selvtilfreds, er ikke det samme som om man ikke er bundet av løgner. Løgner manifisterer seg som oftest når Herren skrur på sin herlighet og man kjenner smerte. Mange snur seg da bort og går bort fra Herren, enten bare for en tid, men andre vender aldri tilbake. Mens andre går imot Kristus, uansett hvor mye det koster, for at Han kan frigjøre alt. Så Herren kan gjøre dem til ett lydig redskap for Ham, for å bety noe for andre enn en selv.
Jeg møter ofte mennsker som har mye, men har mindre å gi. Mens jeg kan møte mennesker som er bundet på hender og føtter, men elsker Herren og har alltid tid til omtanke for andre. Selv i sine mørkeste stunder. Sånn mennsker er som edelstener i Guds øyne, men få vet om de før på Herrens lønningsdag. Og disse menneskene er som oftest ikke høyt verdsatt, verken i verden eller i menigheten. Men for Kristus betyr de mye, og det er det som teller i det lange løp.
Vær velsignet Cecilie. Ta godt vare på deg selv. Herren er med deg!
Vi er rare mange ganger, det er mye vi vet i hodet som ikke alltid fester seg helt i hjertet… men jeg liker historien du delte, og det er den tilliten og vissheten om å være elsket vi alle lengter etter. At noen elsker oss for hvem vi er og ikke hva vi kan gjøre eller bli… men det er også vanskelig å godta ubetinget kjærlighet hvis man føler man aldri har levd opp til omgivelsenes forventninger.
Tenker mange ganger på det med de fem kjærlighetsspråk, og jeg vet jeg er av den praktiske typen. At noen gjør noe for meg, og ikke bare snakker/sier ett eller annet eller overleverer gaver (hva er vittsen hvis de ikke kan stille opp også?) Vi er ulikt skrudd sammen og reagerer ulikt, vi har ulike behov og vi uttrykker oss ulikt… Likevel har vi lett for å behandle andre utfra hva vi selv ville likt… som guttene mine, da de var yngre var det garantert at jeg fikk lekebiler og lego i gave, for de likte jo det så godt! Vi er litt lik barn i vår omgang med hverandre, vi gjør mot dem hva vi vil de skal gjøre mot oss på en veldig konkret måte. Men hva med spørsmålet; Hva ønsker du jeg skal gjøre? Hva oppleves hjelpsomt for deg? Hvordan kan jeg best mulig være deg til hjellp og støtte? Jeg liker hvor det står at Jesus ser på den syke mannen og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Selvtillit og selvfølelse knyttes tettere sammen enn hva rett er, og det er ikke alltid samsvar mellom dem. Noen kan vite de er verdifulle og elsket men tvile på egen evne til å mestre en oppgave og/eller utfordring, andre kan gå på med stor selvtillit fordi de vet de vil klare seg med sine iboende ressurser samtidig som de ikke føler at de er betydningsfulle for den de er.
Herre gi meg ydmykhet til å ikke alltid skulle klare, gi meg tillit til din evige og ubetingede kjærlighet, gi meg styrke og mot til å møte hva som ligger foran meg, gi meg glede over å leve, gi meg ro til å se og gripe øyeblikkene og gi meg opplyste øyne så jeg ser alle dine velsignelser. I Jesu Navn, amen!
Jeg håper og ber at du og sine får en god sommer, rik på sol i hjerte og liv. Må dagene fylles med minneverdige øyeblikk. Må Herren velsigne dere rikelig, må Hans styrke fylle dere, Hans kjærlighet strømme over dere, Hans forsørgelse fylle alle deres behov, Hans beskyttelse omslutte dere. Gå i fred og Herrens styrke! Klemz 🙂