O jul med din glede?

Noen overskrifter får tårene fram i øynene fortere enn andre, en av dem er hva vi har kunnet lese flere steder de siste par ukene. Tusener av barn gruer seg til jul… Det burde ikke være slik, det skulle ikke være slik, det er slik… TV2.no hadde en sak for litt siden om at 85 000 barn gruer seg til jul. Artikkelen inneholder mye mer enn en overflatisk omtale av at de får ikke egne gaver og særlig mat, det er også en (for meg) hjerteskjærende historie om en mor som bl.a. pga sykdom ikke kan jobbe og dermed har lite å rutte med.  En offisiell  oversikt basert på tall fra 2008 viser at 4,5 % av befolkningen er fattige. Høres ikke så mye ut sier du? Det er faktisk over 215 000 enkeltindivider… Redd Barna har på sine sider info om barnefattigdom i Norge.  Norge i Dag har ett innholdsrikt og opplysende intervju (-Julen er vanskelig for mange) med Karl Dag Bærug som er nestleder i Kirkens SOS Bjørgvin hvor han forteller om deres arbeid og om ulike vansker mennesker ringer inn om. Og selvsagt kunne saker om alkohol- og rusmisbruk også nevnes, og mye annet, men vi lar det være med dette…

For de fleste er kanskje jula ei god tid, men jeg tror at at det er flere enn vi antar som sliter og gruer seg til jul men at det skjules godt bak fasader og masker fordi jula er jo barnas, familiens og gledens høytid. Jeg har så lenge jeg har skrevet snakket høyt og varmt om å virkelig se mennesker, la andre berøre oss og at den nød, smerte og sorg vi ser rundt oss må drive oss til handling og ikke inn i fornektelse eller apati. Ingen av oss kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Jeg mener ikke at vi skal fortrenge egen glede og forventning og kun gå å akke og ve’e oss over hva vi ser rundt oss, men at vi skal gjøre vår del for å inkludere og skape ett varmere samfunn. I sommer ble det snakket mye om ett varmere og mer inkluderende samfunn… har sommerens hendelser kommet mer (for mye?) på avstand eller er det fortsatt høyaktuelle ord og ønsker? Kanskje er det bare det, ord og ønsker? Jeg håper ikke det, og jeg velger at for meg og mitt hus skal det ikke være slik. Vi skal se andre og vi skal hjelpe andre og vi skal inkludere andre. Vi har vår hverdag og utfordringer, men det finnes alltid muligheter og de skal vi gripe. Vi har alle noe å bidra med som kan gjøre andres liv og hverdag bedre. Er du med? La oss gjøre jula bedre for noen andre enn oss selv også.

Stykket under er skrevet til julenummeret av menighetens blad Innsyn. Jeg fikk papir-utgaven i hånda i går kveld, og antar den elektroniske kommer snart. Det er også julehilsninger fra menighetens fire pastorer, og de er anbefalt lesning. Jeg synes hvertfall personlig at det var god lesning med ett utadrettet fokus. Ønsker alle en god og fredfull advents- og julehøytid. Ta vare på deg selv og dine, og husk at ikke alt som smitter er farlig 😉 Gi noen en klem, ett smil og gled andre med hjelp, overraskelser og inkludering. Det vil gjøre deg like godt (om ikke mer) enn dem!

O jul med din glede?

Helt ærlig, det hadde vært koselig å gi ett gammelromantisk bilde av jula med småkakelukt, mandariner, forventningsfulle og glade ansikter, knitring fra peisen og snø som daler ned utenfor vinduene, akkurat slik vi ser det på julekort, i reklamer og julefilmer. Men da hadde jeg ikke forholdt meg til den virkelighet mange lever i, og jeg hadde hvert fall ikke vært lydig mot hva Gud har lagt på mitt hjerte å dele med dere og å leve ut i egen hverdag.

Jul er ikke bare fryd og gammen. Det er også ensomhet og mismot, det er sult og manglende pakker, det er sorg og savn og det er en tid hvor både de gode og vonde følelsene forsterkes. Min oppfordring til oss alle er å virkelig se menneskene rundt oss og ved behov, strekke ut en hjelpende hånd, åpne armer, dører og lommebøker.

Det er mennesker som i året som gikk har mistet en eller flere av sine kjære og som for første gang skal forberede og feire jul uten denne dyrebare sjel. Plutselig står de der og opplever at tradisjoner må forandres, stemmer i julesangen mangler og alle de personlige juleminnene vekkes til live igjen. Det er en tid hvor sorg, savn og tomhet igjen forsterkes. Vi må huske at for noen går gleden over julens budskap hånd i hånd med sorgen og savnet etter noen kjære. Vi må ha åpne ører, armer og hjerte.

Det er barn som gruer seg til jul fordi de vet at mamma og pappa ikke har penger til å kjøpe så mye kos, god mat og hvertfall ikke særlig med gaver. I ett forbruks- og overflodssamfunn som det vi lever i, kan dette være en stor belastning for de barn som lever i en slik hverdag. Enda tyngre og tydeligere blir det når Norge går av hektene i overforbruk og sløsing. Nøden i Norge vokser og for hvert år er det flere og flere som betegnes som fattige. Faktisk er det så ille at de organisasjoner som hjelper de fattige ikke har nok julepakker og annen hjelp å dele ut. Husker vi at Gud velsigner oss med mer enn nok for at vi skal ha noe å hjelpe andre med? Husker vi at for Gud er det ikke nok at vi betaler oss ut av dårlig samvittighet med pengegaver til organisasjoner (dette er selvsagt viktig og riktig), men at Gud også vil at vi skal involvere oss personlig i andres liv?

Så er det alle de barn som vil oppleve at drikking tar over for glede og fellesskap. Alkoholen vil ødelegge julen og kosen for mange tusen i år igjen. Det er eldre og andre enslige som vil oppleve at familie og venner ikke kommer på besøk eller inviterer til fellesskap. Det er syke som ikke kan delta i fellesarrangementer. Det er mennesker som går den første jula i møte etter at ekteskapet ble oppløst og de må møte dager og feiringer med delt familie, uten barn og annet. Det er også familier hvor konflikter mellom familiemedlemmer er så dype at bare det å være i samme rom er en stor belastning. Det er mange mennesker rundt oss som ikke ønsker jula velkommen med barnlig lyst. Lar vi dette berøre oss og drive oss til handling? Vi feirer at Gud gav oss sitt alt, har vi mer å gi ham enn bare rester av tid, omsorg og penger? La oss gjøre dette til en god høytid for flere enn oss selv.

Til de som ikke ser med bare glede på dagene som kommer vil jeg si; Jesus er der. Han vil være der i ensomheten, gi styrke i svakhet, gi legedom for sjelen og gi ro når følelsene bruser over uvettuge kommentarer. Gud vil være der sammen med deg og han vil bære deg gjennom alt. Jeg lover ikke at denne jula vil bli bare god hvis du klynger deg til ham, men at den vil bli bedre. Jesus kom som lys inn i en mørk verden, og han som er verdens frelser var en mann som så og hadde medfølelse med den enkelte. Han ser deg også, og du er mer dyrebar for han enn jeg har ord til å beskrive. Må gode stunder med fred og glede bli deg rikelig til del.

4 thoughts on “O jul med din glede?

Add yours

  1. Du har et godt poeng når du sier «Jeg mener ikke at vi skal fortrenge egen glede og forventning og kun gå å akke og ve’e oss over hva vi ser rundt oss, men at vi skal gjøre vår del for å inkludere og skape ett varmere samfunn.»

    Jeg tenker at det er viktig at vi ser «den andre» som om det var oss selv, for det verste er å bli synes synd på. Det er nedverdigende.

    1. medfølelse og omsorg mottar jeg med takk, men helt enig i at «stakkars deg» og det å bli syntes synd på ikke er en god følelse i det hele tatt…

      og du har så rett i det med å se den andre som oss selv, eller en av våre. Den andre er noens mor, far, barn, venn, kollega, nabo og annet… hvordan vil vi at vi og våre skal behandles?

      Jeg ønsker deg gode stunder i en ellers tyngre tid. Kjempeklem

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: