Hva jeg trodde skulle være der, må forandres…

Forrige uke satt jeg endel dager/kvelder og jobbet med en video til en alldeles nydelig sang. «Bring My Heart Close To You» heter sangen. Før jeg lager en video hører jeg alltid samme sang 10-15 ganger og ber endel over hvordan videoen skal lages. Hvordan det hele utvikler seg, vet jeg aldri, og ofte må hva jeg trodde skulle være der, forandres.

Hva jeg trodde skulle være der, må forandres…

Jammen med har jeg ikke opplevd det i livet også mange ganger. Jeg har trodd at noe var riktig og godt, eller for ei riktig så lang tid, så viser det seg etter som dagene går at jeg tok feil. Hva jeg trodde var bra, var ikke det, det var bare juggel som glitret som gull. Hva jeg trodde var for ei tid, viste seg å bare være for ei kort stund. Tanker jeg trodde var riktige og fra Gud, viste seg å være egne ønsker… det måtte forandring til.

Jeg måtte legge ned mitt og vende hjertet mot Heren, jeg måtte si: Jeg tok feil, Gud tilgi meg, rens meg, gjenopprett meg, vis meg din vei og din vilje, Jeg måtte stole på at hva Gud sier er sant, at selv om jeg trodde og følte feil, så er det ikke ute med meg. Selv om jeg falt, er Hans nåde nok. Selv om jeg er svak, så gjør det ikke noe, for Hans kraft fullendes i min svakhet. Selv om jeg ikke ser en løsning og vei ut, har Han svaret og vet veien videre. Selv da jeg trodde jeg tok riktig vei, som viste seg å være feil, så er han fortsatt der og leder meg tilbake på rett sti og videre.

Mange tider i livet har jeg funnet meg mellom barken og veden, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av noe som er vanskelig og tungt og jeg vet ikke hva jeg skal videre inn i. Hvordan kan jeg bevege meg videre når jeg ikke vet hvordan bli fri fra det som binder, når jeg ikke vet hvilken vei jeg skal gå, når jeg ikke vet hva «det nye» er? Hvor skal jeg ta veien? Hva skal jeg gjøre?

Retningen er ned på kne, veien er til Guds trone, handlingen er å legge alt i Hans hender. Lett, nei oftest ikke- for jeg vil jo helst klare selv, jeg vil jo helst vise at jeg mestrer. Nødvendig, ja- for bare Gud kan fullføre det verk Han har startet, bare Gud kan virke de forandringene i meg som jeg helst ønsker.
Standhaftighet kan bryte uvaner, men mer enn at uvaner brytes, ønsker jeg at det nye mennesket blir sterkere og tydeligere.
Pågangsmot kan føre meg inn i nye og spennende ting, men mer enn det ønsker jeg å gå den vei Gud leder og leve i Hans vilje for meg.

«Bring mitt hjerte nærme deg Gud»
Når jeg får oppleve å bli tatt imot med åpne armer foran tronen, selv etter å ha flauset meg ut, vet jeg at Gud er nådig og barmhjertig, han holder ikke fast ved det dumme, han tilgir og gjenoppretter.
Når jeg får oppleve at Gud leder meg videre, selv etter jeg tok feil, så vet jeg at det er en som har tro på meg, en som vil hjelpe meg videre, en som ser at jeg har noe godt å bringe andre.
Når jeg merker at Gud åpner sitt ord for meg, selv etter at jeg har vært slakk og ikke brukt tid til å lese, vet jeg at Gud er trofast og at Han ønsker å ta meg videre og dypere.

Når jeg får oppleve slike tider, da er det som om hvert fiber i kroppen roper ut; Gud, bring mitt hjerte nærme deg, la meg få kjenne deg bedre, la meg føle hva du føler, la meg mene hva du mener, la meg se hva du ser, la meg være så nærme deg at mine hjerteslag innretter seg etter dine. Gud, bare hos deg finner jeg ro, bare hos deg er svarene, bare hos deg er freden og styrken, nåden og kraften. Nærmere deg Gud. Må du forandre hva som trengs å forandres, for jeg vet ikke helt hva og hvordan, men du vet, ta meg nærmere deg.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.
(Sal. 62:6-9)