Noen knast rikere

Enda et år går stille mot slutt. Et nytt år begynner å strekke armene fram og vil snart omslutte oss. Det gamle går ut med smell og fargerike fanfarer, det nye ønskes velkommen på samme vis. Men hvor ulikt vi ser på det, for noen er det et sukk over at endelig er dette året over, mens for andre er det takknemlighet for det gode som tross alt var, som vil blandes med fargene og smellene.

Kanskje har året vært fullt av gode dager og opplevelser for din del? Kanskje er det er år som skrives med gullbokstaver og omkantes med flotte border, et diplom-år som skal henges opp og være til minne om at det var virkelig året det! Og de årene er gode å ha, vi trenger dem. Vi trenger år der vi opplever at det er milevis mer med gleder og oppmuntringer enn sorg og utfordringer. Vi trenger år som er rike på gode erfaringer og spennende opplevelser og ikke bare harde tak og vonde avgjørelser. År som bringer glede og takknemlighet når vi tenker på dem, år som hjelper oss å huske at livet er rikt også på det gode.

Kanskje har året vært tungt og vanskelig for deg? Kanskje har sykdom rammet deg eller noen du hadde kjær, kanskje har døden brått revet bort noen du elsket dypt og etterlatt et stort, tomt hull i hjertet, kanskje tok barna noen feile valg eller opplevde at livet og mennesker kan være brutalt og ondt. Det er år som er fulle av det tunge, såre og vonde også, år som vi helst bare vil putte i skuffa og ikke tenke så mye på. Men kanskje skulle vi også skrive de årene i gull og pynte diplomkanten med vakre border? For det er de årene som viser oss at det går ann å komme gjennom det mest utrolige, det er de årene som viser oss hvor mye en klem og oppmuntring kan bety, hvor mye lite kan gjøre, det er de årene som virkelig får oss til å reflektere over hva som er viktig i livet og som ubønnhørlig hjelper oss å renske opp i prioriteringer og tidsbruk. Det er år som på overflaten ser ut til å være sorte og fulle av sårhet og smerte, de slår sprekker i oss…

Sprekker i en skall av «skulle ønske å klare selv», «skulle ønske å makte mer», «skulle ønske å være annerledes», «skulle ønske jeg var sterkere, dyktigere og mer modig». De slår sprekker i skallet, i fasaden, vi omslutter oss med og der mellom sprekkene kan vi glimte glede, lys og skinnende metall. Det er skjønnhet i enhver motgang og vi må aldri glemme å se dypere enn hva overflaten viser.

2012 er for meg et år der jeg er blitt noen knast og sprekker rikere. Dette året har ikke vært et lett år, slik mange av de forutgående ei heller var. Nære venner har flyttet utenlands, mennesker jeg har holdt kjær er plutselig tause, vi er hjemløse (men ikke bostedsløse), guttene har hatt sine gleder og motganger, kroppen er svakere og det er flere ting jeg kunne for et år siden som jeg nå ikke klarer mer. Omrokkeringer og forandringer, motgang og prøvelser, har kommet på rekke og rad. Det er blitt sprekker både her og der i skallet mitt, for det er mang en gang jeg har måtte innse at dette makter jeg ikke… alene.

Knast som har åpnet opp for at jeg måtte ta kvelertak på stoltheten og spørre om hjelp, uansett hvor tøft det er. Knast som har satt meg på sidebenken der jeg har måtte se at andre heier og roper på gutta mine, for jeg har ikke tålt og klart å gjøre det selv. Knast som sier at jeg har ikke kunne ordnet et hjem for oss og guttene, og vi er avhengige av andres velvilje og barmhjertighet. Knast der jeg må si til guttene igjen, at ja- jeg vet dere vil på slike ferier som de andre reiser på, men vi kan ikke. Ikke har jeg helse til det og ikke har vi penger til det. Knast som smeller når jeg leser kommentarer og mailer og ikke har en dråpe overskudd til å svare. Knast når jeg oppdager at den eneste kontakten jeg hadde med omverdene, gjennom nett, også forsvinner mer og mer. Det er flere knast og sprekker som kan skrives om, men vet du hva, uansett hvor mange de har vært, så sitter jeg her fortsatt. Jeg sitter her og er takknemlig for alt det gode jeg har opplevd. Takknemlig for verdens beste gutter, takknemlig for hjelp og støtte, takknemlig for at ukjente har lagt igjen spor på bloggene som har vært ord i rette tid, takknemlig for at tross alt har vi tak over hodet, takknemlig for at Gud ser hjertet, takknemlig for at Gud er den som skal fullføre verket (og ikke meg), takknemlig.

Det er faktisk mulig å skape brister og sår om til vakre arr. Jeg vet det høres rart ut, for på overflaten ser vi sjeldent på arr som noe pent, heller på noe som er skjemmendes og som vi ønsker å skjule. Men er det noe det siste tiåret har vist meg, er at det er mulig å skape skjonnhet utav smerte, motgang og sår. Om jeg da det skjedde bare led, kan jeg i dag være takknemlig over alt godt de tingene og tidene har lært meg. Gud fjernet kanskje ikke alt vondt, men han forvandlet det til hva som er blitt vakre arr. Vakre fordi de minner meg om Guds trofasthet og godhet, at han alltid var nær og alt han hjalp med, vakre fordi de har latt meg få se mennesker og livet på en ny måte, vakre fordi de ikke bare har, men fortsatt gir, gleder, velsignelser og takknemlighet. Smerte omskapt til skjønnhet.

Så, da er det enten å bare hoppe inn i det nye året med glede og stor forventning eller å sukke at jeg er glad det gamle er over og at jeg håper det neste blir bedre. Uansett hvor vi står i landskapet er det en mulighet til å sette seg ned å reflektere over eget liv og hjerte, og kanskje er det på tide med en opprydding? Kanskje er det mennesker og aktiviteter som burde få mer tid, mens andre burde få mindre? Kanskje er det negative tanker vi må velge å kjempe mot og la sannheten få blomstre i stedet? Kanskje er det nødvendig å innrømme at jeg klarer ikke alene og trenger hjelp, støtte og omsorg? Eller kanskje er det tiden for å strekke seg ut og gå endel av livet sammen med noen som trenger en omsorgsfull medvandrer?

Uansett så vet jeg at hvert nytt år bringer med seg mange gode ting. Noen ser vi med en gang, andre er kanskje forkledd i vanskeligheter, men uansett er det slik at Gud har gode tanker og framtid og håp for oss. Han har lovet at hver dag skal han være med oss. Han oppfordrer oss til å legge fortiden bak oss, slik at vi kan være tilstede her og nå og ta inn over oss alt det nye som skjer. Om 2013 blir et år som senere kan skrives med gulltall på pent papir, vet jeg ikke, men jeg vet at det blir et år med mange gode opplevelser og velsignelser. Mens 2012 gjorde meg noen knast og sprekker rikere, vil kanskje 2013 vil la det skinne og stråle enda litt mer godhet, glede, takknemlighet og herlighet gjennom sprekkene?

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

Takk til alle som sender en mail eller legger igjen en kommentar. Det er tidvis, når kropp og hode slår seg ekstra vrangt,  veldig vanskelig å holde følge og få svart, noe som har skjedd ofte de siste månedene. Jeg ønsker derfor å bruke denne anledningen til å takke for all omsorg og støtte, oppmuntringer og gode tilbakemeldinger, dere gir meg håp, mot og styrke til å fortsette. Jeg takker med dette for det gamle året og alt godt dere har bragt meg og gleder meg til hva det nye vil bringe oss. Jeg håper og ber om at det for deg vil bli fullt av mye, mye godt! Nyttårsklem til dere alle! Dere er dyrebare alle og enhver og jeg er så takknemlig for dere alle! Guds rike fred og velsignelse over deg og alle du har kjær!