Noen knast rikere

Enda et år går stille mot slutt. Et nytt år begynner å strekke armene fram og vil snart omslutte oss. Det gamle går ut med smell og fargerike fanfarer, det nye ønskes velkommen på samme vis. Men hvor ulikt vi ser på det, for noen er det et sukk over at endelig er dette året over, mens for andre er det takknemlighet for det gode som tross alt var, som vil blandes med fargene og smellene.

Kanskje har året vært fullt av gode dager og opplevelser for din del? Kanskje er det er år som skrives med gullbokstaver og omkantes med flotte border, et diplom-år som skal henges opp og være til minne om at det var virkelig året det! Og de årene er gode å ha, vi trenger dem. Vi trenger år der vi opplever at det er milevis mer med gleder og oppmuntringer enn sorg og utfordringer. Vi trenger år som er rike på gode erfaringer og spennende opplevelser og ikke bare harde tak og vonde avgjørelser. År som bringer glede og takknemlighet når vi tenker på dem, år som hjelper oss å huske at livet er rikt også på det gode.

Kanskje har året vært tungt og vanskelig for deg? Kanskje har sykdom rammet deg eller noen du hadde kjær, kanskje har døden brått revet bort noen du elsket dypt og etterlatt et stort, tomt hull i hjertet, kanskje tok barna noen feile valg eller opplevde at livet og mennesker kan være brutalt og ondt. Det er år som er fulle av det tunge, såre og vonde også, år som vi helst bare vil putte i skuffa og ikke tenke så mye på. Men kanskje skulle vi også skrive de årene i gull og pynte diplomkanten med vakre border? For det er de årene som viser oss at det går ann å komme gjennom det mest utrolige, det er de årene som viser oss hvor mye en klem og oppmuntring kan bety, hvor mye lite kan gjøre, det er de årene som virkelig får oss til å reflektere over hva som er viktig i livet og som ubønnhørlig hjelper oss å renske opp i prioriteringer og tidsbruk. Det er år som på overflaten ser ut til å være sorte og fulle av sårhet og smerte, de slår sprekker i oss…

Sprekker i en skall av «skulle ønske å klare selv», «skulle ønske å makte mer», «skulle ønske å være annerledes», «skulle ønske jeg var sterkere, dyktigere og mer modig». De slår sprekker i skallet, i fasaden, vi omslutter oss med og der mellom sprekkene kan vi glimte glede, lys og skinnende metall. Det er skjønnhet i enhver motgang og vi må aldri glemme å se dypere enn hva overflaten viser.

2012 er for meg et år der jeg er blitt noen knast og sprekker rikere. Dette året har ikke vært et lett år, slik mange av de forutgående ei heller var. Nære venner har flyttet utenlands, mennesker jeg har holdt kjær er plutselig tause, vi er hjemløse (men ikke bostedsløse), guttene har hatt sine gleder og motganger, kroppen er svakere og det er flere ting jeg kunne for et år siden som jeg nå ikke klarer mer. Omrokkeringer og forandringer, motgang og prøvelser, har kommet på rekke og rad. Det er blitt sprekker både her og der i skallet mitt, for det er mang en gang jeg har måtte innse at dette makter jeg ikke… alene.

Knast som har åpnet opp for at jeg måtte ta kvelertak på stoltheten og spørre om hjelp, uansett hvor tøft det er. Knast som har satt meg på sidebenken der jeg har måtte se at andre heier og roper på gutta mine, for jeg har ikke tålt og klart å gjøre det selv. Knast som sier at jeg har ikke kunne ordnet et hjem for oss og guttene, og vi er avhengige av andres velvilje og barmhjertighet. Knast der jeg må si til guttene igjen, at ja- jeg vet dere vil på slike ferier som de andre reiser på, men vi kan ikke. Ikke har jeg helse til det og ikke har vi penger til det. Knast som smeller når jeg leser kommentarer og mailer og ikke har en dråpe overskudd til å svare. Knast når jeg oppdager at den eneste kontakten jeg hadde med omverdene, gjennom nett, også forsvinner mer og mer. Det er flere knast og sprekker som kan skrives om, men vet du hva, uansett hvor mange de har vært, så sitter jeg her fortsatt. Jeg sitter her og er takknemlig for alt det gode jeg har opplevd. Takknemlig for verdens beste gutter, takknemlig for hjelp og støtte, takknemlig for at ukjente har lagt igjen spor på bloggene som har vært ord i rette tid, takknemlig for at tross alt har vi tak over hodet, takknemlig for at Gud ser hjertet, takknemlig for at Gud er den som skal fullføre verket (og ikke meg), takknemlig.

Det er faktisk mulig å skape brister og sår om til vakre arr. Jeg vet det høres rart ut, for på overflaten ser vi sjeldent på arr som noe pent, heller på noe som er skjemmendes og som vi ønsker å skjule. Men er det noe det siste tiåret har vist meg, er at det er mulig å skape skjonnhet utav smerte, motgang og sår. Om jeg da det skjedde bare led, kan jeg i dag være takknemlig over alt godt de tingene og tidene har lært meg. Gud fjernet kanskje ikke alt vondt, men han forvandlet det til hva som er blitt vakre arr. Vakre fordi de minner meg om Guds trofasthet og godhet, at han alltid var nær og alt han hjalp med, vakre fordi de har latt meg få se mennesker og livet på en ny måte, vakre fordi de ikke bare har, men fortsatt gir, gleder, velsignelser og takknemlighet. Smerte omskapt til skjønnhet.

Så, da er det enten å bare hoppe inn i det nye året med glede og stor forventning eller å sukke at jeg er glad det gamle er over og at jeg håper det neste blir bedre. Uansett hvor vi står i landskapet er det en mulighet til å sette seg ned å reflektere over eget liv og hjerte, og kanskje er det på tide med en opprydding? Kanskje er det mennesker og aktiviteter som burde få mer tid, mens andre burde få mindre? Kanskje er det negative tanker vi må velge å kjempe mot og la sannheten få blomstre i stedet? Kanskje er det nødvendig å innrømme at jeg klarer ikke alene og trenger hjelp, støtte og omsorg? Eller kanskje er det tiden for å strekke seg ut og gå endel av livet sammen med noen som trenger en omsorgsfull medvandrer?

Uansett så vet jeg at hvert nytt år bringer med seg mange gode ting. Noen ser vi med en gang, andre er kanskje forkledd i vanskeligheter, men uansett er det slik at Gud har gode tanker og framtid og håp for oss. Han har lovet at hver dag skal han være med oss. Han oppfordrer oss til å legge fortiden bak oss, slik at vi kan være tilstede her og nå og ta inn over oss alt det nye som skjer. Om 2013 blir et år som senere kan skrives med gulltall på pent papir, vet jeg ikke, men jeg vet at det blir et år med mange gode opplevelser og velsignelser. Mens 2012 gjorde meg noen knast og sprekker rikere, vil kanskje 2013 vil la det skinne og stråle enda litt mer godhet, glede, takknemlighet og herlighet gjennom sprekkene?

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

Takk til alle som sender en mail eller legger igjen en kommentar. Det er tidvis, når kropp og hode slår seg ekstra vrangt,  veldig vanskelig å holde følge og få svart, noe som har skjedd ofte de siste månedene. Jeg ønsker derfor å bruke denne anledningen til å takke for all omsorg og støtte, oppmuntringer og gode tilbakemeldinger, dere gir meg håp, mot og styrke til å fortsette. Jeg takker med dette for det gamle året og alt godt dere har bragt meg og gleder meg til hva det nye vil bringe oss. Jeg håper og ber om at det for deg vil bli fullt av mye, mye godt! Nyttårsklem til dere alle! Dere er dyrebare alle og enhver og jeg er så takknemlig for dere alle! Guds rike fred og velsignelse over deg og alle du har kjær!

8 thoughts on “Noen knast rikere

Add yours

  1. Jeg er en av de som nettopp har funnet bloggen din. Mulig jeg ahr vvært innom for lenger siden uten å øagre den slik at den forsvant for meg igjen. Men nå vil jeg følge deg.
    Blir så imponert over at du på tross av så mye vondt og mange vanskelige ting som rammer deg, er så positiv og har slik tro. Selv har jeg ikke opplevd så vanskelige ting, men sliter med likevel.
    Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du vil få oppleve mange gode og positive ting i året som ligger forran oss. Vil sende deg mange gode klemmer 🙂

  2. Stor klem til deg!
    Jeg vet du er der og det er nok, Cecilie!

    Jeg skulle ønske jeg kunne sende deg den styrken du trenger.
    For meg er du ekspert i å omskape det vanskelige til ressurser, å alltid vri det umulige til mulig. Jeg fatter ikke hvordan du får det til, men at du er et forbilde på den måten, det er helt klart. Når du bare kommer deg opp igjen, så må du begynne å utvikle et foredrag du kan reise på turne med, for din erfaring og dine egenskaper er det mange som kan lære mye av. Uansett livssituasjon, tror jeg.

    Det er vanskelig å ta imot hjelp, særlig dersom en «binder» mye av identiteten til å være hjelper selv, og alltid har kunnet stole på selvstendigheten sin. Noen ganger er det også slik at en er for dårlig til å motta hjelp. Det er vanskelig og svært personlig. Jeg håper at du finner din vei og at du klarer ta imot riktig hjelp, når du trenger det – før det blir for tøft, eller vanskelig helt konkret å gjøre det.

    Ønsker deg det aller beste!

  3. Takk for at du delte dette! Veldig kort om mitt 2012:
    Det har vært et år med enorme kontraster; fra det dypeste dype (inkludert sykehusopphold) til det høyeste høye. Samtidig som det har vært mye krevende og vondt, har det også vært mye bra, særlig mot slutten av året. Det gir håp for 2013. Samtidig vet jeg hvor fort det kan snu. Jeg lever i håpet.

    Jeg er helt enig med «Lammelåret» her som beskriver deg på følgende måte:
    «For meg er du ekspert i å omskape det vanskelige til ressurser, å alltid vri det umulige til mulig. Jeg fatter ikke hvordan du får det til, men at du er et forbilde på den måten.»

    Det er helt sant og det er en berikelse å følge bloggen din. Jeg håper og tror at 2013 vil bli et bra år for deg! Godt nytt år Cecilie.

  4. Jeg har fulgt denne bloggen kun et snaut halvår, men er så takknemlig for at jeg oppdaget den. Den har lært meg så mye om prøvelser, overgivelse og tillit til Gud. Det er sterkt å lese det du oppsummerer her, men jeg beundrer din livsinnstilling, Cecilie!

    Gud velsigne deg og dine, måtte 2013 bli et år hvor velsignelsene overgår all motgang!

  5. Gud velsigne deg Cecilie, og alt godt for fremtiden ønskes dere alle tre i tiden som ligger foran dere. Hilsen en venn som har dere i tankene selv om det i perioder er stille.

  6. Cecilie,- vil få ynskje deg og dine eit retteleg Godt Nytt År.Måtte gode ting skje, det ynskjer eg for deg, dei andre her inne og med meg sjølv.
    Ein ny dag.Håp.
    Du har skrive eit flott innlegg her. Tilbakeblikk, ei oppsummering av det som har vore, ja det treng vi alle å ta, for å kjenne på dagen i dag og for å kunne gå vidare.
    Håpet.Om at ting vi strevar med skal finne si løysing.

    Takk for alt du formidlar, her på denne bloggen og den andre.

    Marieklem, ein sterk ein.

  7. Kjære alle sammen,
    nå har jeg i noen dager gått og håpet på krefter til å svare den enkelte av dere, men jeg har dessverre nok med å forholde meg til eget hode og hverdag akkurat nå,

    Å få lov til å gå ut av et år og inn i et nytt sammen med mennesker som dere er en fantastisk velsignelse. Hva dere har delt har berørt meg og hva dere skriver av gode ord er til å bli taus av. Det er så mye omsorg og oppmuntring i hva dere deler at jeg blir litt satt ut. Det er godt å se at hva jeg har delt er blitt til hjelp og støtte, oppmuntring og ettertanke for dere, for det er jo nettopp det som er meningen med bloggen

    Håper den enkelte av dere kan ta dette til dere personlig:
    Takk for at du er deg og at du deler så mye med meg.
    Takk for at jeg får gå litt av veien du går sammen med deg.
    Du er unik og jeg er utrolig takknemlig for deg.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: