Når dagene mørklegges

Livet er ikke alltid enkelt, ei heller godt. Det er tider der vi opplever at alt blir svart og vi vet ikke ut eller inn. Det er mange ting som kan ta oss inn i slike tider; depresjon, akutt sykdom, tap av arbeid, at våre nærmeste dør eller opplever tragiske ting og annet. I de tidene kan det være vanskelig å sette ord på alt som rører seg inni oss, og det kan også være vanskelig å forstå at mye av hva vi tenker og føler er normalt i slike tider. 

«Når dagene mørklegges» er en samling av tre innlegg som behandler tre ulike sider ved slike tider. Den første delen heter «Et rop i mørket» og er sett fra den «lidendes» side. Når vi opplever slike tider kan det være vanskelig å finne ord på hva vi går igjennom. Dette stykke er mitt forsøk på å hjelpe andre til å finne ord som passer til hva de kanskje føler. Samtidig, siden jeg kan skrive slik betyr det også at jeg har opplevd mørke dager selv, Du som er der, du er ikke alene.

Det andre innlegget vil ha tittelen «La meg få være der for deg» og er egentlig mine personlige tanker og ønsker når jeg får møte og bli kjent med mennesker som har det vondt. Noe av det såreste jeg opplever er når jeg merker at mennesker jeg kjenner, eller blir kjent med, mister håpet. Jeg vet hvor vondt det er, og det rører ved hjertet mitt. Jeg føler meg ofte hjelpesløs og uten ord i slike sammenhenger, men ofte er det viktigere at vi er der enn at vi sier så mye.

Det tredje stykket vil være skrevet som en invitasjon fra Jesus, kom til meg du som sliter og strever, jeg vil bære dine byrder. Tittelen her er enda ikke helt klar, men det finner du ut når stykket postes. (Jeg vil ikke svikter deg ble den endelige tittelen)

Min bønn og mitt håp er at de som er i mørket skal se at de ikke er alene, at de som kjenner mennesker som lider skal berøres nok til å involvere seg og sist, men ikke minst, at vi alle opplever Guds ømme berøring og kjærlige hvisken: Du er ikke glemt, du er dyrebar og elsket med en evig kjærlighet, jeg deler din smerte, la meg få bære deg.