Rørt…

De siste dagene har dere sendt så mange gode ord min vei at jeg er skikkelig rørt.

Takk, TAKK! Takk for gode ord, takk for omsorg, takk for forbønn.

At det har betydd så mye for enkelte å få en liten gave, har både forundret, gledet og rørt meg.
Jeg har adventskalender for å kunne ha gleden av å gi til dere (jada, en smule egoistisk det), og jeg håper dere fortsetter å skrive dere opp alle dager dere ønsker å vinne. Gjør ikke noe om du har vunnet før, jeg sender gjerne både to og tre ganger til samme adresse jeg 😉
Og ikke nok med at jeg har fått mange snille og gode ord om det, det er også kommet en del ord om at skrivingen har betydd mye for enkelte. For de som kan tenke seg eget adventshefte men ikke har fått fylt ut kontaktskjemaet enda, så finner dere det i slutten av dette innlegget (påminnelse, det er en gave og jeg dekker også porto). PS! Det er lov å få flere for å gi til andre.

Så, jeg sitter her og er skikkelig rørt over alt jeg leser,
samtidig som jeg ikke helt forstår at noe så enkelt kan gjøre så mye…

Og det må jeg egentlig smile litt av også, for dere vet jo at jeg ofte sier at det er ikke så mye som skal til for å glede, styrke og hjelpe andre. Og det viser deres ord meg enda en gang. Jeg synes at det ikke har vært så stort, men jeg ser jo (og er takknemlig for og rørt over) at det har vært stort for flere av dere.

Jeg sitter her og tenker på gutten med fiskene og brødene, det var ikke så mye han hadde, men hva han hadde gav han villig til Jesus, og Jesus mangfoldiggjorde det slik at det ble til styrke og hjelp for mange. Jeg tenker at den lille gutten må ha vært overvettes begeistret over hva han så og opplevde, jeg tror at det var en barnlig tro som gledet seg over å kunne gi til Jesus og se at Jesus utrettet et mirakel med hva han hadde å tilby. Jeg tror ikke det var så mange spørsmål, men en naturlig tillit og tro på at for Jesus er ingenting umulig og selv det umulige er fullstendig naturlig og sannsynlig.Jeg er ikke like barnlig i min tro, for jeg blander fornuften inn i det hele slik at jeg også står med forundring og ser hva som skjer. Hvordan er dette mulig? Det var jo så lite… Og jeg blir rørt, takknemlig og en smule ordløs (ja, jeg vet det ikke virker slik, men jeg føler det slik).

Så igjen, takk for alle de gode ordene dere har delt med meg. De betyr utrolig mye!
Gud velsigne dere alle, og må resten av adventstiden bli fylt med gode stunder av delt omsorg og glede for dere alle. Dere er dyrebare!