Skadeskutt

En av de ubehagelige tingene ved å leve er at man blir såret, vi er alle i større eller mindre grad skadeskutt. Sårene kommer fra menneskers oppførsel (eller mangel på oppførsel) mot oss, men de også forsterkes av våre tanker og fobier. Jeg for min del har enkelte områder som er særdeles hardt ute og kjører, og jeg har ting jeg sliter mer med enn andre (som vi alle har). Spørsmålet er aldri om vi er skadeskutt eller såret, men i hvor sterk grad vi er og hva vi gjør med det.

For meg er mai og desember de månedene jeg føler meg mest utenfor, mest alene og ensom og også, føler mest at jeg kommer til kort. Det er ille nok med endel av de andre ferietidene, men disse to månedene topper det meste. På tredjeplass er 17.mai, på delt andre er juleaften og nyttårsaften (avhengig av når jeg har barna og ikke) og på første er bursdagen min. De siste årene har bursdagen min vært den dagen jeg har gruet meg mest til hele året, og det har sine grunner. Når man i løpet av ett tiår blir oftere glemt enn husket, når man opplever at folk ringer for å spørre om hjelp og så slenge på en «å ja, du har visst bursdag, gratulerer og ha det», og når man opplever at andre velger det bort til fordel for andre, da blir man såret. Jeg har prøvd å gjemme det bort, men det funker dårlig, det blir ikke bedre av den grunn. Alle opplevelsene jeg har hatt viser meg bare at jeg er god  ha i nøden, men bare da. Jeg er ikke viktig nok til å bli valgt eller husket på, jeg er ikke verdt den ekstra oppmerksomheten. Ja jeg vet, det er ikke slik, men det er slik det føles og oppleves.

Det har vært greit å forholde seg til tidligere, for da har jeg med fornuften kunne snakke meg selv til rette, men for 5-6 år siden hadde jeg en utrolig vond opplevelse og hjertet knuste etter ett helt uventet svik. Jeg brukte ett år på å komme over den verste smerten, to på å kunne se fremover med glede og forventning og i år er jeg endelig klar til å slippe alle de gode minnene fri også- så jo, det var en tøff opplevelse som har såret meg dypt og etterlot meg mer skadeskutt enn jeg allerede var. Samtidig med denne store tingen, opplevde jeg i samme periode flere små svik. Og disse opplevelsene utløste rett og slett bursdagsfobi hos meg. De la seg på toppen av alt det andre såre og vonde og gjorde at det ble for mye for mitt lille hjerte å takle, jeg kunne ikke lenger tenke meg til fornuft, jeg var for såret.

I fjor bestemte jeg meg for at nok er nok og at jeg måtte komme meg gjennom dette og bli fri. Det krever så utrolig mye, for man må innrømme egen smerte og egne sår, man må være realist og si at det og det såret meg fordi så og så, og det er beintøft det. Og så må man våge å se egen svakhet, egen sårhet, egen maktesløshet i øynene og velge å tro bedre om seg selv enn alle tanker og følelser skriker ut.

I fjor hadde jeg faktisk en bedre dag enn årene tidligere, og det var gode ting å huske og glede seg over. Da mai nærmet seg i år tenkte jeg at i år ble det sikkert litt enklere, men den gang ei… Jeg var på et stadie der jeg hadde intet overskudd og da vi gikk inn i mai smalt det til. Ikke kan jeg reise med guttungen på tur, 17. mai kan jeg ikke delta, og bursdagen kan dra dit pepperen gror (som er Spania bl.a. og der kan ikke jeg reise fordi det vil slite meg ut, men bursdagen kan jo). Så mye for at det går sikkert bedre i år. Og jeg orket bare ikke ta meg sammen å kjempe mot alle de såre følelsene og negative tankene, det var for mye som skjedde, for mye som måtte ordnes, andre som trengte meg, så derfor bestemte jeg meg for at jeg låser meg bare inne og svarer ikke på verken tlf eller døra (er jeg ikke moden av meg, ha ha).

Hadde du spurt meg for ei uke siden hadde tårene trillet med tanken på at jeg snart fyller år, i dag kan jeg derimot si at vet du hva, jeg fyller år om ei uke og det skal bli en god dag. Hva som har skjedd? Jeg fikk ett vennlig spark bak for noen dager siden. Jeg fikk et spørsmål stilt med omsorg som gav meg akkurat nok styrke til å velge å igjen ta opp kampen mot fobien min. Noen som brydde seg nok til å høre på meg. Noen med nok levd liv til å stille de riktige spørsmålene og la de gale rådene ligge, gav meg mot, håp og styrke til å reise meg og kjempe videre. For det er en kamp, jeg må stadig innrømme at jeg er blitt såret og er skadeskutt, jeg må stadig minne meg selv om sannheten når løgnene står og roper meg opp i fjeset, jeg må gå, jeg må kjempe, jeg må ville, og det krever mye- både mot, vilje og standhaftighet.

Men jeg vil videre, jeg vil ikke sitte i egen smerte og la det tynge meg ned, jeg ønsker å finne tilbake til gleden og friheten, jeg vil fly igjen. Og jeg vet at jeg vil ikke kjempe alene, Jesus er med hver tåre og hvert sukk av veien, han vil bære, styrke, trøste og lege mitt sårede hjerte og han vil lede meg en tanke, ett skritt og en bestemmelse videre helt til jeg vandrer ut i den frihet han har gjort klar for meg.

Ja, jeg er et menneske med sår på innsiden, jeg er skadeskutt, men jeg ønsker ikke å forbli i det såre og vonde. Jeg vil ikke være stengt inne i et bur av vonde tanker og følelser, jeg vil opp og frem og tilslutt skal jeg ikke bare fly, jeg skal sveve 🙂

Jeg merket i går kveld at det var mindre overskudd i hodet enn jeg trodde. Jeg vil derfor i tiden fremover la være å svare på kommentarer. Men vit at alt blir lest og at jeg er veldig takknemlig for at dere tar tid til å dele omsorg, tanker og liv med meg. Gud velsigne dere alle, dere er fantastiske og utrolig dyrebare!

Her er hva jeg skrev ifm videoen:
there is only one thing that settles your worth- you are. Who you truly are is only found through the eyes of God and in His word. He says I love you with an everlasting love, I never do mistakes, you are not a mistake. You are not a failure, you are a priceless masterpiece from my thoughts and heart, molded by my hands, given skills and talents, given a place in this world only you can fill. I will never leave you nor forsake you, I am always waiting on you. Nothing you have done will ever make me love you less, I love you with all I am

Don’t let your past, your wrong decisions, your shortcomings define your worth or who you are, let them be tools in the loving, caring hand of God to refine you. You can always come to God as you are, but believe me- He won’t let you stay as you are, He will love you, care for you, heal you, restore you, lead you out into freedom, He will transform you into greater likeness of Christ. Yesterday is past, today you can bring before God, He will plant in your heart the hope of a better tomorrow.

7 thoughts on “Skadeskutt

Add yours

  1. Hei min venn! Kan forstå at dagar der andre feire og har eit fellesskap kan vere tøffe. . Har sjølv opplevd at bursdag ikkje vart hugsa på før langt ut på dagen. Det såra. Vonar du får ein vakker og minnerik bursdag!
    Stor klem 🙂
    Ps : at du ikkje har overskudd til å svare på kommentarer har eg full forståelse for.

  2. Takk for alt du deler! Jeg leser alt du skriver og dine ord gir meg fortsatt mye, tusen takk!
    Ønsker deg en god og velsignet bursdagsfeiring.

  3. Veldig tankevekkende det du skriver, og du er en mester i å formulere deg. Kunne sagt mye om tema for dette har jeg erfaring med selv, men lar det være i denne omgang. Istedet ønsker jeg deg en god bursdag på forhånd, for å være sikker, da jeg dessverre ikke er så god til å huske bursdager!
    klem og klem 🙂

  4. Sårt, men ogå godt å lese.
    Godt at noen ga deg nok positiv oppmerksomhet
    til at du gleder deg til bursdagen i år.
    Gratulerer med dagen. Jeg har også snart dag.
    Har jo min mann her på dagen, og som regel kommer guttene. M
    Men siden resten av min familie bor langt unna, har jeg mange ganger følt
    meg litt ensom på dagen min. Er ikke noen av de vennen jeg har her som
    dukker opp visst jeg ikke inviterer de, Noe som sårer litt. Men stort sett
    kommer de visst jeg lager mat og styrer litt med det. Skulle egentlig ønske noen
    kunne lage til litt for min del, jeg er som regel den so lager til og stiller opp for
    venner og familie når det er noe, men sjelden jeg får noe hjelp tilbake.
    Kanskje jeg ikke er flink nok til å spør heller. Jaja, huff, dette bli litt «syting»
    Håper du får en velsignet god bursdagsfeiring og at du kan få føle deg
    verdifull og viktig. Klem til deg 🙂

    1. Ja denne måtte jeg bare svare på.
      Takk Astrid for at du våger å være ærlig og sårbar- det er godt å vite at man ikke er alene, og det er faktisk både fellesskap og trøst i å dele de såre sidene av det å leve.

      Det er to dager i året jeg vet jeg blir invitert ut (julaften og 2, juledag) ellers er jeg nødt til å fikse, styre og invitere selv- og det er som du sier sårt, for man ønsker å bli invitert ut av andre og man ønsker å bli husket uten å må gi stadige påminnelser. Og jeg merker det ekstra godt nå når jeg ikke har krefter til å gjøre selv lenger- jeg prioriterer de dager og høytider guttene er hos meg, ellers må resten fare- og da blir man alene når ingen inviterer.

      Og ja, kanskje vi skulle si mer ifra, men det er ikke alltid så lett det heller… for man har jo ymtet frempå flere ganger om ting, og når andre ikke ser ut til å forstå, blir det enda vanskeligere å si tydelig ifra (og for min del, jeg blir kun invitert på ting andre på forhånd vet jeg ikke kan være med på, og det sårer også).

      Kan ikke si jeg gleder meg til bursdagen, men jeg gruer meg ikke- og for meg er det godt nok. Guttene er ikke hjemme den dagen, så vi feirer på mandag i stede. Så får jeg ta dagen som den kommer. Har fleipet med at de får forberede seg godt til mandag, for da skal jeg overøse dem med siste slump av 39-årskyss og klemmer 😉 og da kom det fra eldsten: Å NEI! Og vi som har fri på mandag! Så da fant vi ut at det var kanskje ikke så dumt at de skulle til pappa’n på tirsdag, for hvis ikke hadde de jo blitt lasset over den dagen også, med ferske 40-årsklemmer og kyss 😀

      Så håper og ber jeg om at du også får en fin dag når den kommer. At noen overrasker deg og at du vet at du er sett, verdsatt og elsket for den dyrebare, omsorgsfulle og varme kvinnen du er. Kjempeklem og mange varme tanker

  5. Dette berørte meg veldig. Du er modig som deler tanker og følelser som de fleste av oss holder for oss selv. Kjenner at jeg får så lyst til å gi deg en klem!

    Selv om jeg har det annerledes kjenner jeg meg igjen i det du skriver likevel.

    Jesus samler på alle tårene dine, og han lengter sånn etter å se deg fly!

    Og så har han lovt at når han får sette oss fri blir vi virkelig fri! Jeg ber om at du virkelig må erfare dette!

    1. Hei Kjartan!
      Ja jeg måtte jo inn og legge ned noen ord til deg, nye folk skal man alltid hilse pent på!
      Velkommen til bloggen skal du være!

      Og tusen takk for alle de varme ordene!
      En av tingene som er meningen med denne bloggen er å snakke sant om hele livet og også peke på at Gud er med oss og ønsker oss godt. Livet er jo ikke helt enkelt, og for endel er det også ganske tøft til tider, og det synes jeg er viktig at vi snakker høyt om. Det er ett uttrykk jeg leste for flere år siden som jeg er glad i (ukjent opphav): Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg.

      Så vil jeg få ønske deg- og alle du holder kjær- en flott pinse!
      Guds fred og velsignelse!
      Cecilie

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: