Skjerp deg da mann!!!

Siden det er ganske så hvitt og kaldt på utsiden har jeg igjen gått og tenkt på det derre med å gjøre noe for andre, og ikke bare be. Jeg har vært innom det en gang eller to (ehh…hundre) ganger før, men siden jeg trenger en stadig påminnelse om det, så kanskje andre også gjør det?

Truls hører bussen kjøre avgårde igjen der han er på vei opp gata si. De fleste oppkjørslene er allerede ferdig skuffet, men han ser at hos Dagny så er det bare en opptråkket sti. Han setter tingene sine innenfor døra og henter spade og skuffe og får flyttet den snøen som er falt der den ikke skulle, til hvor den skal være. Mens han setter ned skuffen så tar han et skråblikk bort på Dagny sin trapp og oppkjørsel og går inn. Når middagsmaten står i ovnen og kaffetrakteren er begynt å brumme, så setter han seg ved bordet og åpner Bibelen. Han liker den stunden her, de minuttene der han kan roe tankene, be og lese Guds ord.

Kjære Gud, du må hjelpe Dagny, begynner han. Du ser at det er ikke skuffet hos henne og du vet hvordan det er med henne. Hun er ikke alltid like stø på beina, og jeg regner med at siden det er kaldt så har hun også ekstra med smerter. Må du trøste henne, må du ta bort de verste smertene, må du…

og slik fortsetter Truls å be for sin gode og vennlige nabo i en 5-minutters tid, han avslutter med, send noen til henne som kan hjelpe henne. Truls føler at nå har han gjort godt, han så at det var ett behov og han valgte å bruke av bønnetiden sin til å be for Dagny. Han åpner Bibelen for å fortsette lesingen og mens han leter etter riktig side faller øynene ned på noen vers han har streket under:

Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død. (Jak. 2:15-17)

Truls kjenner skamfølelsen stiger inni seg… han som akkurat hadde følt han hadde gjort noe bra ved å be for Dagny og om at hun skulle få hjelp, blir plutselig konfrontert med den rå sannheten. Skjerp deg da mann, ikke sitt der å be prektig og fine bønner om at andre må hjelpe når du kan brette opp armene og gjøre det selv. Han lar Bibelen ligge, sjekker stekeovnen, stiller ned gradene og går ut i ganga der han kler på seg. Nå skal det skuffes litt mer snø.