du ER tilgitt

Hele helga har jeg blitt minnet på ei linje som ikke slipper tak i meg, så da tenker jeg at jeg får jo skrive, selv om kropp og hode ikke føles ut til å være med på det.

Tilgivelse er både et enkelt og et vanskelig tema, fordi det dreier seg om tanker og følelser vi har dypt nede i hjertet vårt. Å tro på Guds tilgivelse er ikke så enkelt som vi vil ha det til, noe mange av oss over årene har erfart. 

Tilgivelsens basis/kilde i kristen tro er som alt annet, Guds kjærlighet og nåde og Kristi forsoningsverk. Jesus tok skyldebrevet vårt med seg på korset og der gjorde han soning for alt det gale vi har gjort, og også det vi kommer til å gjøre. Tilgivelsen gis fritt og uten vederlag til dem som helhjertet kommer til Gud og angrer sine veier og søker tilgivelse. Når vi er ærlige i vår anger vil Gud aldri snu ryggen til oss,  han vil alltid tilgi, det er bare slik han er.

Så er det dem blant oss som aldri helt klarer å tro at de er tilgitt og demed lever med usikkerhet og en følelse av nederlag. Her er det flere ting å ta tak i, men vi starter med den viktigste; Guds nåde er alltid nok. Det er ikke slik at noen synder er større eller mindre i Guds øyne, for Gud er synd synd. Det innebærer også at antall synder ikke har betydning når det gjelder vårt forhold til Gud, en synd tar oss like langt bort fra Gud som tusen synder gjør. Vi har alle syndet og vi har alle kommet til kort, derfor er det også slik at hver eneste av oss er i behov av Guds tilgivelse og renselsen i blodet. Det verk Jesus gjorde på korset er godt nok for evigheten. Han gjorde ikke soning for bare noe synd, han gjorde soning for all synd. Det betyr også at du ikke kan bruke opp Guds tilgivelse og nåde, Gud tilgir all synd som du angrer på. Du kan ikke gjøre en synd for mye og så er det ute med deg, det er bare umulig. Nåden holder alltid, nåden rekker alltid, Gud tilgir alt alltid. Så la oss ta en kort oppsummeringt: Antall eller type synd er ikke avgjørende da all synd skiller oss fra Gud, men Jesus har gjort soning for alt og når vi helhjertet angrer og søker Guds tilgivelse så får vi den alltid.

Så er det neste viktige punkt, vår egen evne til å tro at vi er tilgitt. Her er det mange av oss som tidvis sliter. Noen sliter med å tro at Gud virkelig har tilgitt dem fullt og helt og andre igjen sliter med å tilgi seg selv. Det fantastiske med Gud er at når han tilgir oss så fjerner han synden fra oss så langt bort som det overhode er mulig å få den, samtidig så glemmer han det gale vi gjorde. Når vi helhjertet søker Guds tilgivelse så blir vår synd slettet fra Guds minne, han husker ikke det han har tilgitt. Derfor er det heller ikke fordømmelse fra Guds side. Det er heller ikke slik at Gud kommer til å minne deg på hva du gjorde for ti år siden, hvordan kan han? Han har jo glemt det! Som jeg skrev over tok Jesus alt på seg på korset og alt ble gjort soning for, og når Gud tilgir så er hans tilgivelse total. Han tilgir ikke bare deler av en synd, han tilgir alt, uansett hvor gale det enn måtte ha vært. Guds tilgivelse er en fullstendig renselse fra vår synd, våre feil og fall. Men så er det oss da, endel av oss klarer ikke å tilgi oss selv. Vi fortsetter å slå oss selv i hodet fordi vi gjorde- eller sa- hva vi gjorde, og vi klarer ikke slippe tak i at vi dummet oss skikkelig ut. Vi klarer ikke å akseptere at Gud har tilgitt oss og dermed fortsetter vi å dra med oss både skyld- og skamfølelse videre i livet. Alvoret i dette er at vi faktisk, uten å vite det og ville det, sier at Guds tilgivelse er ikke nok… den er ikke god nok. Vi må vende oss bort fra dette og vi må velge å akseptere Guds tilgivelse og tro at den er nok, vi må velge å tilgi oss selv og så må vi bevege oss videre. Hvis Gud tilgir oss 100 % så har vi overhode ingen grunn til å fortsette å anklage oss selv for fortiden. La oss ikke si at Jesu verk på korset er mindre verdt enn det er ved å holde fast på skyld og skam, alt er gjort soning for. Tilgi deg selv og beveg deg videre.

Det siste punktet, at vi ikke tilgir oss selv og holder fast på skyld og skam, skaper også en åpen dør for djevelen. Hvis du har ting som du ikke kan slippe, så er det garantert at djevelen kommer til å bruke det for å trykke deg ned, ødelegge tro og frimodighet og binde deg i motløshet og tafatthet. «Du er håpløs, du som ikke klarer å (sett inn en ting selv) en gang. Hvordan tror du at du kan brukes? Hvorfor skulle du bli tilgitt? Du er jo en skamplett og en taper». Djevelen vil bruke de ting du anklager deg selv for for å ødelegge deg og drepe troen din. MEN: Hvis du har akseptert Guds tilgivelse så vil dette ikke være et problem, da kan du når djevelen komme si: Ja, du har rett. Jeg gjorde feil, men Gud har tilgitt meg alt og nå er jeg renset fra dette, takk for at du minnet meg på Guds godhet og nåde!».

Kjære dyrebare søster og bror, hvis du har kommet til Gud med anger og søkt tilgivelse med hele ditt hjerte, så ER du tilgitt. Godta Guds nåde og tilgivelse og aksepter at du ER tilgitt.