din vilje Far, ikke min

En ettermiddag forrige uke så fikk jeg litt tid i ettermiddagssolen. Siden det skjer mye for tiden, og det meste er uventet og på kort varsel, ble det mange bønner om ledelse, styrke og hjelp før jeg kjente jeg kunne slippe dette og be for andre. Etter å ha sittet slik si stund kommer det ei ny runde med guttene og de ting de- og vi som familie- går igjennom for tiden.

Jeg har bedt om styrke og ledelse, kraft og helse, frihet og fred, glede og utholdenhet, forsørgelse og beskyttelse for både meg, mine og mange andre- men plutselig «hører» jeg meg selv be:

Gud, hvis alt det gode jeg ber om ikke er ditt beste for oss, så skje din vilje

Den linjen har jeg tenkt på flere ganger etter den bønnestunden, og det er mye sannhet i den. Vi ønsker godt, enkelt og lettvint, men det er nødvendigvis ikke den veien Gud har lagt ut foran oss… er vi, uansett hva vi møter, villige til å si: Ikke min vilje, men din Far?

4 thoughts on “din vilje Far, ikke min

Add yours

  1. Jeg har ofte bedt «skje din vilje» i den tro at jeg visste hva den var, for så å få litt sjokk når det har vist seg at Gud og jeg har tenkt helt ulikt. En ting er sikkert, Guds vilje er alltid den beste. God bless fine du ❤

    1. Må smile litt nå, tror mange av oss opplever at vi er ikke så på linje med Guds vei og planer som vi tror vi er, men som du sier: Guds vilje er alltid den beste, så er det vi som må være åpne for at Gud kan åpenbare sine tanker, planer og veier for oss.
      Må styrke og fred fylle ditt hjerte. klem

  2. Dette syns jeg er veldig vanskelig. For jeg vet at Guds vilje ikke er at vi skal lide, Han har ikke tanker til ulykke, men framtid og håp, og likevel opplever vi utrolig vanskelige og vonde ting. Jeg vet at Han er allmektig Gud, at Han kan, men så lurer det seg et spørsmål inn i hjertet mitt, som jeg føler jeg ikke kan si høyt engang. «Vil Han ikke?»
    Tenker på et dikt som jeg leste en gang, der et av versene er omtrent slik:

    «Det kors som har tynget din nakke
    kan bli til din rikeste sang.
    Og da kan skje du vil takke
    for det som du gråt for en gang»

    Jeg vil jo ikke slippe taket i troen, men noen ganger er det virkelig tungt å være menneske, syns jeg.

    1. Noen ganger er det tungt å være menneske i en fallen verden… det kjenner mange av oss på. Det er ikke slik Gud tenkte det skulle være, og det er ikke slik det kommer til å være- men for nå er vi alle skrøpelige mennesker i en verden som er tynget av forfall og synd.

      Jeg tenker at dette med lidelse og prøvelser er en av de ting den vestlige kirke har unndratt seg å forkynne ordentlig om, og det fører mange mennesker inn i tvil, og dessverre at enkelte mister troen. Det står utrolig mye i Bibelen om mennesker som opplever utrolig vanskelige tider i livet, og mens noen finner håp og styrke hos Gud, er det andre som går bort.

      Så tenker jeg at noen ganger misforstår vi vår «fadervår», vi ber Gud om å fri oss fra det onde, men tenker og ønsker Gud fri oss fra det vonde…

      Tanken med «vil han ikke?» er det viktig at du er ærlig med, både for deg selv, for Gud og for mennesker du stoler på. Det ligger jo ikke på at Gud ikke vil, men Guds veier og tanker er annerledes enn våre og vi trenger en ærlighet om våre følelser for at vi skal få åpenbart en liten flik av hvordan Gud tenker og handler. Gud vil alltid møte sine barn i det vonde, trøste og styrke dem, løfte dem opp og bære dem, stille stormen i deres hjerter og gi en indre frihet som gjør at man står sterkt og støtt i en hverdag som er under stormangrep. Det er ikke alltid slik at Gud stiller alle stormene rundt oss, slik vi ønsker han skal, men han vil alltid møte oss i «vårt indre» og hjelpe oss igjennom.

      Vi lever i en verden som er i stadig forandring, men Gud forandrer seg ikke- han er trofast, god og rettferdig. Mye av det vanskelige vi opplever vil vi ikke forstå, men det vil komme en tid der vi ser at nettopp i de tyngste stundene var det vi opplevde nåden, kjærligheten og kraften på den dypeste og mest forvandlende måten. Når vi ikke klarer står vi i en unik posisjon for å motta av alt Gud er og har. Behagelig, langt fra. Velsignet, ja absolutt.

      Irene, jeg forstår så inderlig godt at det er tungt, vanskelig, sårt, frustrerende, forvirrende og mye annet- skulle ønske jeg kunne banke på døra di, gi deg en varm klem og snakke og be sammen med deg. De første tingene kan jeg ikke, men jeg vil fortsette å be for deg, og for nå må det holde med en laaaaaaang og vaaaaaaarm internettklem. Du er dyrebar søster, gi både tvil og tro til han som bærer deg gjennom denne tiden.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggers like this: