Når det gode ikke er Guds beste for oss

Jeg måtte innom å lese litt på bloggen da det kom en kommentar på et innlegg jeg ikke kunne huske (og dem er det mange av), et av de relaterte innleggene var dette som første gang ble postet i 2014. Det inneholder punkter som for meg var viktig å bli minnet på. Ønsker alle ei god og velsigna uke! Og bare så det er skrevet, jeg har fått en kollaps ift ME’n og er usikker på hvor mye jeg klarer å kommentere/poste fremover.

Jeg ble plutselig sittende å tenke på enkelte muligheter jeg har fått de siste årene som jeg har takket nei til. Nei til å skrive for en større side på nett, nei for å promotere mitt arbeid regionalt, nei for reklameinntekter, nei til samarbeid med enkelte mennesker og annet. De gangene tilbudene har kommet har de fleste vært fristende å si ja til, men etter noe tid i bønn (nesten alltid over dager) har jeg kommet til at det riktige var å si nei. Det var gode tilbud og muligheter, men de var ikke Guds plan for meg.

Jeg har sjelden forstått hvorfor jeg skulle si nei eller hvorfor Gud sa at dette ikke var Hans vei for meg, men jeg valgte lydighet mot hva jeg kjente Guds Ånd sa i mitt hjerte. Hva hadde skjedd hvis jeg takket ja? Hadde skrivingen og annet jeg har gjort blitt mer kjent? Hadde jeg kunnet fått litt ekstrainntekter? Hadde jeg fått et nettverk der mennesker med kontakter kunnet hjulpet meg videre og frem? Jeg vet ikke og vil aldri få vite det heller, men det gjør ikke noe. Tankene om at det kunnet hjulpet meg opp og frem og kanskje også lettet den økonomiske situasjonene har kommet, men jeg vet jeg handlet riktig selv om jeg ikke forstod hvorfor nei var riktig.

Når gode muligheter og tilbud kommer og banker på døra vår har vi en tendens til å automatisk tenke at «dette er fra Gud». Det ser bra ut, det høres godt ut, det vil ta meg videre, dette er så bra at det må være fra Gud. Og dessverre har vi alle en tendens til å tenke at det som skinner er himmelsendte velsignelser og muligheter, men det er ikke alltid slik. En annen feil vi ofte gjør er å ta forhastede bestemmelser. Siden det ser bra og Gudsendt ut, ber vi ikke over det og sier bare ja. Tenk det, vi glemmer å be over om dette er hva Gud ønsker for oss eller ikke… En tredje feil vi gjør er å glemme å ta en analyse av hele situasjonen. Umiddelbart kan det se bra ut for oss personlig, men er det virkelig det i den større sammenheng?  Vil det ære Gud og fremme hans rike? Vil det bli til trøst og hjelp for andre mennesker? Vil det føre meg nærmere Gud og ta meg videre i mitt forhold med ham? Ofte vurderer vi utifra det synlige og utifra våre iboende ønsker og lyster, mens hva vi må gjøre er å vurdere situasjonene utfra et evighetsperspektiv og også se på om det gagner Guds rike og Guds folk. Våre personlige vinninger og fordeler  må settes etter Gud og hensynet til andre mennesker når vi vurderer om det er rett eller ikke.

Som jeg sa over så vet jeg ikke helt hvorfor jeg skulle si nei til de mulighetene, men jeg vet noe om hva som bor i oss mennesker og jeg vet noe om Gud. La oss ta Gud først. Gud vil oss godt og Han har håp og fremtid for oss, men det betyr ikke at alle gode muligheter er fra Ham. Det vi glemmer er at Guds rike er helt annerledes enn hva vi ser rundt oss og det fungerer også helt annerledes enn hva annet i denne verden gjør. Guds rike er bygget opp om Gud og at han er den rettmessige eier og opprettholder av alt liv. Han er over alt og alle og Han er den som er verdig oppmerksomhet, pris og ære. Det er Gud som skal æres, ikke mennesker. Samtidig er ikke Gud bundet av tid eller omstendigheter, det Han vil skal skje lar Han skje. Gud er ikke avhengig av menneskers «goodwill» for at Hans rike skal fremmes og gå fremover. Jo, Gud bruker mennesker, men Han er ikke avhengig av vår dyktighet og kløktighet, Han trenger overgitte og lydige kar. Gud ser lenger og bredere enn vi gjør, Han har oversikt over alt. Og ikke bare har Han oversikten, Han har kontrollen.

Det vi glemmer er at enkelte gode muligheter ikke er bra for oss fordi vi som mennesker er trukket mot ting som får oss til å skinne. Vi liker muligheter der vi kan få mer innflytelse og mer makt. Det at vi kan vise oss selv og vårt arbeid frem og bli satt mer i sentrum er forlokkende tanker for oss fordi det ligger i menneskenaturen å stå seg selv nærmest. Det trengs et ydmykt hjerte for å tjene Gud og gode muligheter kan være hva som trekker oss bort fra avhengigheten og nærheten til Gud. En av de store farene ved fremgang er at det pleier selvet hvis vi ikke er forsiktige. Vi har fort for å tenke på hva vi har oppnåd og at vi er gode, stolthet får  fotfeste i våre hjerter og tanker. Og vi vet at stolthet ikke er av det gode fordi det setter selvet og ikke Gud i sentrum. Enkelte gode muligheter ville gitt oss disse dilemmaene og jeg tror at Gud noen ganger sier vi skal si nei fordi han vet vi ikke er ydmyke nok til å stå i større ting. Større ting vil gjøre egoet større og vår avhengighet til Gud mindre, større ting vil ikke trekke oss nærmere Gud men dra oss bort fram ham. Gud vil bevare oss og derfor beskytter oss fra oss selv og fra å fóre den falne natur som bor i oss.

Våre liv her på jord skal ikke dreie seg om oss og at vi har det godt, får suksess og alltid har fremgang i det synlige, våre liv skal dreie seg om å ære Gud og hjelpe andre. Mange muligheter som ser gode ut vil i stede for å ta oss nærmere Gud og bli til større hjelp for andre, føre oss inn i en sirkel der det meste dreier rundt oss selv. Stolthet gjør at vi tror vi er bedre enn andre og vi vil automatisk se ned på andre mennesker (selv om vi ikke tror vi gjør). Å ha mye kan føre fokuset over på at vi må beskytte våre eiendeler og verdier og vi blir dermed mindre villige til å hjelpe andre. Å lykkes kan sette meg i sentrum i stede for at Gud bringes ære for hva Han gjør gjennom meg.

Over årene har jeg opplevd en ting flere ganger og det er at Gud vet mer og bedre enn meg, som jeg sa over har Gud både oversikten og kontrollen. Jeg har fått muligheter og kjent jeg skal si nei eller har sagt fra meg oppgaver jeg allerede stod i uten helt å forstå hvorfor. Alt jeg visste var at Gud sa det og derfor handlet jeg i lydighet utfra det. Så etter noen uker eller måneder har det virkelig smelt rundt meg og jeg har måtte konsentrere krefter og annet virkelig strengt. Mine nye omstendigheter hadde ikke gitt meg mulighet til å stå i de ting som bak der virket gode ut, og det visste Gud. Gud visste at det lå noen fjelloverganger foran meg og han holdt meg borte fra å ha for store oppgaver på mine skuldre når jeg skulle til å passere dem. Gud vet hva som ligger i vår fremtid av både muligheter og utfordringer og han vil lede oss slik at vi kan stå sterke og forberedte for uansett hva ligger der i vår vei. Det er mye vi ikke vet om morgendagen og fremtiden, men Gud vet.

Gud vil oss godt og derfor vil han også lede oss på veier som tjener Ham, Hans rike og oss best. Hva som ser bra ut for oss med vår menneskelige forstand, trenger ikke være det sett utfra Guds rike og evighetsperspektivet. Fører ting meg inn i dypere avhengighet til Herren så bra, men hvis det setter fokuset på meg og bygger mitt ego, ikke bra. Guds vilje gjennom alt vi møter er at Han skal æres, at vi skal likedannes Kristus mer og mer for hver dag og at mennesker får erfare Guds kjærlighet og nåde gjennom våre liv og våre henders arbeid. Hvis fremgang og gode muligheter gjør at jeg skinner mer i menneskers øyne er det nødvendigvis ikke godt, men får Guds herlighet skinne mer igjennom meg og når flere mennesker, da er det noe helt annet. Han skal skinne og æres, ikke jeg.