Søk det enkle, ikke det storslåtte

Vi mennesker har en forkjærlighet for at ting skal vært stort, flott og gjerne en smule prangende. Vi vil ta oss godt ut, både privat, blant andre og som forsamlinger. Vi fikser fasader og passer på at vi har det beste vi kan oppdrive. Moderne må det jo også være, for vi skal jo tiltrekke oss moderne mennesker… Og våre kall må være store, menneskelig store, det kan ikke være enkelt og hverdagslig, for det stemmer jo ikke…

Men, blir Gud imponert over landsdelens beste lydanlegg eller det flotteste lokalet i mils omkrets? Eller for den saks skyld av ny sofa hvert andre eller tredje år og stor lysekrone over spisestua? Hvem prøver vi egentlig å lure? Blir Gud mer overbevist av en glitrende ytre enn av et lengtende hjerte? Er det ikke vi mennesker som fokuserer på det ytre, mens Gud ser til hjertene og til hvem som er trofaste i og med sine liv?

I Bibelen leser vi at Gud møter mennesker i en vanlig hverdag, i de helt enkle, hverdagslige gjøremålene. Noen er gjetere og får et møte med Herren mens de passer dyrene. Andre er i sorg og opplever et mirakel på vei til begravelse. Noen er opptatte med å fiske, når Mesteren stopper dem og snur opp-ned på livet og hverdagen deres. Andre skal hente vann, og får oppleve en tilgivelse, frihet og renselse som overgår drømmene deres. Ja det var jo så storslagent og så ekstraordinære liv at det er ikke rart Gud lot seg imponere og kom springende til for å gi en ekstra dose velsignelse, et større kall og et rikere og bedre liv… nei, han gjorde ikke. Gud møtte mennesker som hadde et sønderknust hjerte, mennesker som lengtet etter frihet, mennesker som ønsker at Gud skulle herliggjøres, mennesker i syndenød og fangenskap, mennesker som ikke nødvendigvis hadde så mye på stell, men som hadde en åpenhet og lengsel etter Gud. Vanlige mennesker, vanlige liv- enkelt og greit.

Vi finner ikke mer av Gud hvis det ytre er mer skinnende, vi imponerer ikke Gud med verdslig rikdom (han eier tross alt alt allerede) og vi kan ikke snike oss til ekstra velsignelser ved å gå på de rette møtene, høre på de rette talerne eller synge de mest populære lovsangene. Vi kan lure oss selv og andre, men ikke Gud.

Vi må slutte å søke det storslåtte og heller se mer på hva som skjer i det enkle. Det storslåtte vender ofte hjertene våre bort fra Herren og over på menneskets ego og skryt av hva man har, har klart og får til. Det enkle gir lite rom for å skryte av egen storhet, men det gir en god mulighet til å vise at vi er trofaste i det lille og søker å leve et godt liv i den hverdagen vi har.

Gud møter oss oftest der vi er mest, og det er i hverdagen, så er spørsmålet: Ser vi dette? Har vi åpne øyne og ører så vi får med oss hvor tilstede Gud er i vår hverdag? Søker vi inn til ham i stillhet og venter på hans gjensvar? Bruker vi tid over Bibelen i ensomhet? Eller flykter vi inn i det som menneskelig sett føles godt ut og gir kortvarig glede og lykkefølelse?

De sterkeste, mest forvandlende, mest styrkende møtene du får med Herren, skjer nødvendigvis ikke i offentligheten, de skjer kanskje oftere i en helt enkel og vanlig hverdag. Plutselig er Gud der på en spesiell måte og plutselig opplever du at himmel møter jord og at du er nær en hellig, allmektig og barmhjertig Gud som elsker deg og ikke bare ønsker deg godt, men som også ønsker å utruste deg til å nå andre med hva du selv er blitt gitt av nåde.

I stede for å søke opplevelser, burde vi søke nærhet.
I stede for å omfavne det store, bør vi verdsette det enkle.
I stede for å late som ting er bra, burde vi verdsette ærlighet.
I stede for å stadig lengte etter helg, burde vi verdsette hverdagene mye mer.

Søker vi inn i det enkle og verdsetter det enkle, så vil vi også oppdage at det finnes en fred, en ro, en styrke og en storhet der som man vil gå glipp av hvis man deltar i den populære jakten på de store, sterke og mer åndelige opplevelsene (som endel ganger viser seg å bare være menneskers karisma, gode følelser og delt fellesskap)..

(siste del av innlegget ble publisert som dagens andakt på den andre bloggen i dag)

Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn. (Sal. 37:3-5

Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. (Luk. 16:10)

Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.» (1. Sam. 16:7)

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom. 12:2-3)