Fotvask/hjertevask om kvelden

Jeg vet at hva jeg skriver nå ikke er hovedhensikten med hva Jesus sa, men nettopp de versene har mange ganger blitt en påminnelse for meg om å «vaske av seg dagens støv» og igjen bli helt ren og også, rolig innenfor Herren. Under gårsdagens kveldslesning var jeg bl.a. innom da Jesus vasket disiplenes føtter.

«Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg», svarte Jesus. Da sier Peter: «Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!» Jesus sier til ham: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.» (Joh. 13:8-10)

Vi er rene innenfor Herren når vi har Jesus som herre og frelser, vi er vasket rene pga hva han gjorde og tilveiebrakte for oss. Jesus sa til disiplene at de er alt rene pga det ord han talte til dem (bl.a. (Joh. 15:3) og hvis vi har trodd og fortsetter å tro Jesus, er vi også det. Men det er ikke slik at fordi om vi er rene, så fester ingen ting seg på oss. Akkurat som hvis jeg går barbeint på stranda, hoveddelen av kroppen kan være helt ren etterpå, men beina er ikke. Når jeg går gjennom dagene mine kan jeg fortsatt vite at jeg er ren innenfor Herren, men etter som jeg opplever ting eller utsettes for ting, så samler jeg opp litt «støv og sand» som fester seg på meg. Det kan være utfordringer jeg møter som skaper uro, det kan være vonde ord, det kan være tanker og bekymringer om ting som kommer foran eller ting jeg hører og ser. Det jeg møter fester seg til meg, det påvirker følelser og sinn og det kan skape harde tanker om andre, motløshet, uro og annet i hjertet. Jeg er like frelst, men noe har festet seg til meg og hvis jeg ikke gjør noe med det, vil det fortsette å samle seg opp.

For litt siden da vi fant ut at den vonde skuldra mi var kapsulitt (frossen skulder) kom det fra en av guttene: «Akkurat som om du ikke hadde nok.» Herlig kommentar som viste omtanke og omsorg. Og siden da er skuldra blitt stivere, begge guttene har hatt bursdager, vi har hatt ei runde omgangssyke, det er kort tid til vi skal ha konfirmasjon i hus, og det har gått litt i ett med uventa ting ift guttene. Sånn ganske vanlig for de fleste av oss, ting skjer, og ofte skjer ting vi ikke har helt kontroll over eller venter.

Og helt ærlig, jeg har flere ganger kjent at uroen plutselig gnager til og også at stress, tanker og bekymringer vokser litt og litt mer til etter som dagen går sin gang, og derfor har det også blitt at jeg sitter litt lenger oppe om kveldene for å lese litt mer i Bibelen enn jeg hadde tenkt. Jeg har kjent at ting har festet seg til meg i løpet av dagen og at samtidig som kroppen blir ekstra sliten, så blir sinnet litt urolig og stresset. Derfor har jeg trengt å ta  mer tid med Jesus og ta til meg mer av Guds Ord. Det å kunne sitte å sukke til Gud at det er i hans hender, at han må hjelpe og lede oss og at vi i alt som skjer må ha øyne og ører som er åpne slik at vi også ser andres behov, gir oppmuntringer og gjør godt når vi kan, gjør så utrolig godt. Når jeg bruker tid i bønn over Guds ord så merker jeg at hva som har festet seg i mitt indre i løpet av dagen slipper tak og plutselig er alt bare godt og trygt inni meg. Utfordringene mine forandrer seg ikke, men min uro er byttet ut med styrke og fred fra Gud. Støvet som festet seg i løpet av dagen er vasket bort gjennom at jeg brukte tid sammen med Jesus.

Kanskje venter vi for lenge med å sette oss ned i stillhet og med ærlige tanker, åpent hjerte og åpen bibel? Jeg merker hvertfall at jo mer utfordrende den enkelte dag er, jo mer tid trenger jeg å bruke med Gud. Jo mer tid jeg bruker med Gud, jo enklere er det å ha blikket vendt mot det som er der oppe og jo enklere er det å huske at dette trenger jeg ikke klare alene, Gud er med oss og hans styrke, visdom og hjelp er mer enn nok. Når «føttene» er vasket for dagens støv er det indre blikket klarere og jeg husker bedre at i ham er min styrke og at også i dette kan jeg leve til hans ære og andres beste.

Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et rikt håp, må han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt, i ord og gjerning! (2. Tess. 2:16-17)