Barmhjertighet, tross alt

Yngstemann liker filmer og serier, men ikke julefilmer. Han påstår at det er fordi de er dårlige, og jeg er egentlig delvis enig med ham, men jeg tror også det blir litt for kjedelig og likt. Her om dagen så jeg en som kommer i kategorien dårlig, det er egentlig ikke annet som beskriver den. Likevel så henger den med meg pga én scene.

En undersjef blir dårlig behandlet av sjefen og julaften opplever han og de andre ansatte at sjefen avlyser juleferien deres og forventer at de alle stiller på jobb jula igjennom og også, alles julebonus blir inndradd. For den karen vi snakker om er julebonusen hele 50 % av årlig inntekt, så vi snakker penger her. Scenen jeg sikter til viser at sønn og svigerdatter snakker om dette og at det er utrolig dårlig gjort med tanke på alt han har stilt opp og gjort gjennom årene for sjefen og hennes selskap. Hvordan skal dette gå? Karen vi snakker om har belånt huset for å dekke medisinske utgifter (husk, dette er USA og ikke norsk helsevesen) og det ligger veldig dårlig an. Han kommer inn og ser på dem og sier noe i duren; jeg vet hva dere snakker om og tenker på, men ikke vær slik. Også dette vil ordne seg! Og egentlig: Jeg synes synd på henne (sjefen). Tenk å ikke ha noen å elske og bli elsket av… og hun er egentlig god, hun vet det bare ikke. Vi har kanskje ikke mye penger, men vi har hverandre. Hun, hun har bare penger.

Da satt jeg med tårer på kinnene fordi det er slik jeg ønsker å være. Å ha en omsorg og kjærlighet overfor andre som gjør at tross alt så viser man barmhjertighet og handler og snakker nådefullt.

Barmhjertighet, tross alt.
Slik Gud er mot oss og slik Gud vil vi skal være mot andre.
Spør du meg er det både julemagi og julemirakel på sitt beste.

***
Vinnerlista i kalenderen er litt lengre og det er fortsatt mulig å melde seg på. Takk til alle dere som melder dere på, dere gir meg mulighet til å kunne glede andre- og det er noe av det som fyller mitt hjerte med glede og mening ❤