Jeg tenkte på deg

Jeg tviler sterkt på at noen med hånda på hjertet kan si at de er flinke nok til å fortelle andre at de har tenkt på dem, jeg er hvertfall ikke.

Det er egentlig så enkelt som å sende en melding om at jeg tenkte på deg og ønsker deg godt, eller vi kan gå drastisk til verks å sende et håndskrevet kort eller en liten gave (skikkelig drastisk det asså!).

Så raskt vi glemmer hvor viktig og betydningsfull en slik enkel handling kan være. Det kan bringe glede til et trist hjerte, smil til et mørkt sinn og følelse av tilhørighet og omsorg. Bare noen få ord kan forandre en hel dag.

I høst var det en leder som kom bort til meg etter at en samling var over. Yngstegutt hadde måtte delta som medleder ifm konf.undervisning og når jeg henter ham kommer hun til meg. «Hadde jeg ikke møtt deg hadde jeg skrevet! Jeg digger gutten din!» Det varmet noe enormt, tenk at hun tok tid til å komme å si det! (typisk henne forresten). Det gledet ikke bare da, men flere ganger etterpå når jeg har tenkt på det. Selv har jeg prøvd å huske å si godt til foreldre om barna deres f.eks. etter selskap, eller sende en melding om at i dag gjorde barnet ditt noe flott (som å hjelpe min nyopererte unge med å bære sekken). Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde det oftere enn jeg gjorde, men det kan jeg ikke forandre nå.

Det er en enkel handling å si eller skrive til noen at jeg har tenkt på deg, men det er med på å gjøre verden til et bedre og varmere sted å være.