Jul blir det like vel

Hvor mange ganger kan man si og skrive at man er blitt dårligere uten at folk blir lei av å høre det? Eller at jo da, det går som normalt her, utfordringer bare renner inn? Antageligvis ganske mange færre enn jeg uttrykker. Men det er hverdagen her, det er liksom ikke oppturer og rosa skyer, det er dårligere helse og utfordringer av ymse slag. Eldstebror min kommenterte at det var vel drøyt alt som hadde skjedd de siste 5 årene da han fikk de siste ukers oppdatering, og jeg tenkte at det er vel bare de 3 siste årene som har vært ekstra ille? Men nei, etter lengre omtenking kom jeg fram til at han hadde rett.

For en god måned siden fikk en av guttene påvist skabb, og det er en erfaring jeg ikke unner noen. Og selv om jeg egentlig er ganske flink til å dele hva vi får, er det noe man ikke ønsker å dele videre. Første runde med behandling var ikke nok, så det ble ei runde to på oss. Dermed gikk denne helga på det, og neste kommer også til å bli om det siden hver runde inneholder to behandlinger med ei ukes mellomrom. Det er et styr uten like med alt som må gjøres, men en fordel er at vi har aldri støvsugd sofaer og senger så mye som nå 😉 Men oppi det hele når vaskemaskinen egentlig går veldig ofte, så bestemmer den seg for å begynne å fuske, og tror du ikke kjøleskapet tar samme avgjørelse? Og ja, den støvsugeren som er like viktig som vaskemaskin oppi skabbehandling bestemmer seg også for å bli vrang. Som morfar pleide si: Det er ikke bare ei ku som er løs!

Advent er i gang og for første gang er null gjort og om jula tenker jeg litt halvironisk «O jul med din glede, ja liksom». Men jul blir det like vel, jula kommer uansett hva som skjer i min lille verden, og i din. Vi kan fort bli litt opphengt i alt som må gjøres og alt vi ønsker å dele av fellesskap og gaver med andre, men slike tanker blir revet i fillebiter når hverdagen kræsjer sammen slik den har gjort her. Og når vi snakker om fillebiter, det er ikke få snøfnugg som ramlet ned de dagene det snødde før det ble sludd og graps, så snø/sludd-skuffing har det også blitt mye av. Og er jeg heldig, så er det kirurgisk inngrep i lysken til tirsdag for å bli kvitt de svettekjertlene som har skapt problemer siden påske. O jul med din glede…

Ja glede blir det, for jul handler i bunn og grunn ikke om all pynten og kosen, og gaver og god mat- det handler om fellesskap med Gud og med hverandre. Jeg skal ærlig innrømme at det er en ting som tynget meg litt, og det var hva slags gaver gutta skulle få, men den delen er ordnet og derfor er resten ganske greit. Jeg som elsker å pynte og trives med å ha jul i hele stua har ikke gjort det, for det har det ikke vært krefter til, men jul blir det like vel. Jeg har ikke bakt og ikke blir det særlig tid til det, men jula kommer like sikkert fordi om. Gutta er strålende fornøyde med at jeg ikke orker å pynte, for de er over tiden der øynene glitrer når de kom hjem til julepynta hus og hver dag spiste frokost med juletallerken og juleglass og vi tente adventslys ved hvert måltid. Det er ikke lenger spørsmål om hvem sin tur det er til å tenne det tredje lyset, men om hvorfor er det to juleduker og et metalljuletre med lys? Når mor forklarer at om de ikke liker det, så gjør det godt i sjela for henne, så får jeg tommel opp for at det er jo ganske bra da. Så om de helst ville hatt ingenting, utenom adventskalender og julegaver selvsagt, så får jeg ha det lille jeg har klart med glede. Og det er glede og takknemlighet i dette også, for man holder fast i de halmstrå man har.

Halmstrå ja, tenke det! Verdens skaper og opprettholder, han som er liv og lys, kom til verden som en liten baby, ble svøpt og lagt i ei krybbe. Gud tok på seg menneskeskikkelse og kom til jord for å redde mennesker som hadde vandret bort fra ham og blitt fortapt, han kom som lys inn i en mørk verden for å åpne veien til Gud slik at vi igjen kunne komme hjem. Hjem til den Gud som skapte oss for fellesskap og for at vi skulle prise og ære ham. Englene sang om fred på jord og fred både kom, ble banet vei for og ble skapt. Fred mellom Gud og mennesker, mulighet til å slutte å streve selv og stole på at hva Jesus gjorde er nok. O jul med din glede!

Her blir det meste droppet siden det er både inngrep til uka og ei helg igjen med behandling, men det gjør ikke noe, for jula kommer uansett. Om jula også er ei tid for ekstra styr, stas og kos, så er det viktigste at Gud kom til oss. Et barn er oss født, og Hans navn skal være Immanuel, Gud med oss, og det er hva det dreier seg om. Når man husker at julefred og juleglede ikke bare er noe som hører denne fysiske verden til- så kan man si med fasthet «O jul med din glede». Det største under er, Han frelste meg- og det skal bringe all den glede og fred som mitt slitne hjerte trenger.