HVEM ER JEG? …sånn helt egentlig??

Kalde fakta: Heter Cecilie, 32 år, har 2 flotte gutter, skilt, utdannet førskolelære og går hjemme pga helsetilstand. Men er dette meg? Nei det er vel egentlig ikke det…det forteller litt om meg, men det er ikke meg… Hvem er jeg da? Sånn helt egentlig?

Interesser innen de nære og kjære ting i hverdagen. Tid med mine gutter, være med familie, naboer og venner, jeg liker matlaging ,baking, håndarbeid i mange varianter og er en real lesehest!  Men er dette meg? Nei…jeg finner ikke meg selv her heller,  det sier noe om hva som gir glede i min hverdag og hva jeg liker å bruke tiden min på, men det er ikke meg…  Hvem er jeg da? Sånn helt egentlig?

Jeg kan like godt innse og innrømme det med engang. Uansett hvor mye jeg leter i ’synlige’ ting, vil jeg
aldri finne meg selv. For- jeg er ikke bare mitt navn, min familiebakgrunn, min sivilstatus, mitt yrke, mine hobbyer og interesser, mitt utseende, heller ikke mine styrker og svakheter… de er alle deler som er viktige i hva jeg er…men ingen av dem sier noe om hvem jeg er…

Hvem er jeg da?  Jeg pleier å si ”Finner jeg trygghet i Gud, kan jeg finne trygghet i meg . Finner jeg
trygghet i meg , kan jeg finne trygghet i andre.” Og her er kjernen i min leten etter ’meg’. Jeg må gå til Gud! Jeg må søke Hans hjelp for å finne meg selv!

Men hvorfor? Hvorfor kan jeg ikke bare finne ut av det alene, hvorfor må jeg gå til Ham med dette?

Helt i bunnen ligger erkjennelsen av at Gud har skapt meg. Han har formet og dannet meg fra mors liv
av, Han er den som har gitt meg naturlige talenter og styrker, Han kjenner meg – på godt og vondt.

Over dette ligger Guds farshjerte. Han elsker meg for den jeg er, her og nå!  Han elsker meg- både
fordi- og på tross av!! Hos Ham finner jeg aksept for den jeg er. Han elsker meg fordi jeg er- jeg lever, rører meg og er til!

Så har vi ett nytt lag over her igjen. Han kjenner min fortid og min framtid.  Det er Han som har lagt sitt kall over mitt liv, og det er Han som vet hva Han har lagt klar av ferdiglagte gjerninger og av oppgaver og tjenester for meg. Han vet om mine svakheter, Han vet hvor i mitt liv jeg har vokst, og hva som er virksomt av Han i mitt liv. Han kjenner meg bedre enn jeg gjør selv!

Over her kommer enda ett lag.  Jeg må finne meg selv i Ham for å finne den jeg er skapt for å være.
For en konsekvens av frelsen er at vi nå skal søke å bli funnet i Ham.  Vi skal være korsfestet og oppreist med Kristus. Kristus bor i oss- og vi skal søke å være i Ham.  Jo mer jeg søker inn til Gud fordi jeg trenger Ham, fordi jeg trenger fellesskapet med Ham, jo mer jeg leser i Bibelen og lar Den Hellige Ånd jobbe med ordene og åpenbare Ordets sannheter i min ånd,  jo mer formes jeg til å bli den Han har skapt meg til å være.  Og dette er den egentlige meg. Den jeg er i Ham! Dag for dag formes jeg til å bli mer og mer lik den meg, jeg er skapt for å være!

I Ham vil mine karaktertrekk bli renset og framstå med ny herlighet, fordi de er farget av den Han er. I Ham vil mitt indre bli renset og styrket, slik at jeg kan være ett rent kar Han kan virke mer og mer fritt gjennom. I Ham finner jeg trygghet og tillit, og mot til å være meg, fordi Han elsker meg og har skapt meg slik. I Ham er jeg velsignet, jeg har tilgang med frimodighet innfor tronen. I Ham kan jeg hvile fra selvstrevet etter å gjøre godt og å bli bedre,  men heller strekke meg etter det, gjennom å være hos Ham og la Ånden virke fram forandringen. Jeg kan ikke skape resultater i mitt liv som er av evige kvaliteter, men  Han kan og vil!

Jeg trenger å komme med ett villig hjerte innfor Ham, ett hjerte som er drevet av lengsel etter Ham.
Og jo mer jeg er med Ham og jo mer jeg blir kjent med Ham, jo mer finner jeg meg selv. For jeg finner meg selv i Ham!!  Dette er den egentlige meg! Den jeg er i Kristus!!

Da er det bare ett spørsmål det er naturlig å slutte med…  Hvem er du? Sånn helt egentlig…