12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 13 Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. (Fil.3)
Vi vet Gud kaller oss til hellige liv, og vi er hellige. Ikke fordi vi gjør alt rett og så mye godt,men fordi Gud er hellig. Han sa det selv: ‘Dere skal være hellige, fordi jeg er hellig’. Vi er hellige fordi Han er, og ikke fordi vi har prestert bra selv. Kristus i oss vinner mer skikkelse og vi vokser i modenhet. Helliggjørelsen får større og større grep over våre liv etter som ‘Han vokser og jeg avtar’. Det hele henger sammen med vårt personlige forhold til Gud, når vi er sammen med Gud i bønn, bibellesning og gjennom hele dagene- når vi lar våre hjerter og sinn være rettet mot Han som er troens opphavsmann og fullender og lar Han være vår styrke og kraft. Kun i Kristus kan vi vokse i dette, vi kan ikke streve oss til det i egen kraft. Men så kommer de tider vi ikke klarer, når vi feiler og bommer på målet, vi ser og merker så inderlig vel at jeg kan bare ikke klare dette. Saken er jo at Gud også vet dette, mens vi selv glemmer det så ofte… Det er noe som reiser seg i oss titt og ofte at vi må klare selv og vise at vi har kommet lenger på veien… vi strever etter å klare og havner til stadig på sammen plass, i gjørma og roper ut: Gud jeg klarer ikke dette… Kanskje er det nettopp den plassen vi må havne i for igjen å bli minnet om at det er ikke i egen kraft og fortreffelighet vi skal klare? Det er i Kristus, det er i den kraft Gud gir oss, det er i hva Gud er for og i oss… Ikke vi men Han.
Tabbekvoten til de fleste av oss er overfull, vi har gjort både store og mindre feil… hva gjør vi med dem? Bærer vi dem med oss og banker opp oss selv med alle våre feil eller legger vi dem bak oss? Har vi lagt det ned ved korset og omvendt oss er det glemt… Nåden overskygger alle våre feil, blodet renser oss fra våre synder, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus. I Kristus er det ingen fordømmelse, men vi velger mange ganger å ikke slippe våre feil og heller fordømme oss selv, og vi vet at også djevelen bruker det trikset for å trykke ned troende, for å hindre dem fra å søke enda mer inn til Gud.
Ikke la fortiden hindre deg fra å leve i dag og strekke deg ut etter det som ligger foran. Skriv tabbene dine i sanden og seirene på stein, husk hva godt Gud har gjort og husk Hans trofasthet, glem det som ikke gikk så bra, så starter du over og på ny strekker deg ut etter mer av Gud og hva Han har for deg!
Kjære Gud, hjelp oss å legge det vonde og dumme bak oss og å stå fri til å leve her og nå, til å ha blikket festet på deg og hva du har for oss denne dagen og i tiden foran. I Jesu Navn, amen!
med Gud i hverdagen 