Kom som du er

En ting jeg både liker og misliker med meg selv er at jeg har høye krav til meg selv og for mitt liv. Jeg vil leve rett, jeg vil klare. Jeg vil ikke feile verken overfor Gud eller andre mennesker. Dette fører selvsagt til at jeg mislykkes noen ganger, mens andre ganger lykkes jeg.  Jeg har inni mellom vanskelig for å godta at jeg er underveis, at selv om Gud har gjort mye i mitt liv er det fortsatt lang vei igjen å gå. Det var en som sa ”du er utrolig rund til å være så firkantet” og jeg vet hva han mente… For jeg har ikke problem med å akseptere at andre ikke er perfekte, sånn er det jo bare, vi har alle våre styrker og svaheter. Men det er ikke like enkelt å akseptere at det gjelder meg også.

I høst var det flere dager hvor tenkte jeg over hva mitt største problem er, noe som kom opp fordi en venn spurte meg om hva min største frykt er. Du skal få begge svarene mine, både mitt største problem og min største frykt.

Mitt største problem, det er meg. Jeg er den som oftest kommer i veien for meg selv. Jeg stiller for høye krav, har feile forventninger, er kortsynt, har begrenset innsikt i mangt og mye. Jeg vet også at Gud sier: «Barnet mitt, jeg har svaret på det. Det er meg!»

Min største frykt er at jeg en dag våkner og er meg selv nok. Gud fri meg fra det… Har sagt til andre at hvis jeg en dag skulle få nok med meg selv så slå meg i hodet med ei stekepanne! Jeg ønsker ikke en hverdag som kretser rundt meg, men ett liv som fokuserer på Gud og andre mennesker, ett liv til Guds ære og menneskers frelse.

Kom som du er, det er nettopp den invitasjonene Gud har gitt oss, og den gjelder alltid. Gud krever ikke vi skal ta oss sammen før vi søker Ham. Gud lengter bare etter at vi kommer og vi får komme som vi er. Men vær viss på at Gud ikke vil la oss være som vi er, det elsker Han oss for mye til! Men Han vet at vi har vansker med å forandre oss, Han vet at vi trenger Hans liv, nåde, kjærlighet og kraft!

Kom som du er, er slik jeg ønsker andre skal oppleve meg også, at de både kan og har lov til å være seg selv når de er sammen med meg, Og da er kommentaren om at «du er utrolig rund til å være så firkantet» en oppmuntring og bekreftelse på at om jeg ikke er framme enda er jeg hvertfall på rett vei…