Har du noen gang hatt lyst til å gi opp i kristenlivet? Gi opp kampen mot uvanene som du ikke klarer bryte? Gi opp den oppgaven du utfører men som du synes andre klarer så mye bedre? Gi opp å hjelpe andre fordi du får så lite tilbake? Gi opp å lese Bibelen fordi du skjønner jo ikke mer like vel? Gi opp å kjempe for andres beste fordi det ikke ser ut til å nytte? Gi opp å dele vitnesbyrdet ditt fordi så få virkelig hører? Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?
For mange år siden var det en gruppe mennesker som innså at de brukte for mye tid på seg selv og for lite tid på Guds rike. Da de ble overbevist i hjertet om at en forandring var nødvendig, omvendte de seg fra sine egne veier og begynte å bygge Guds hus igjen. Det ble en del slit og strev, og etter som dagene og ukene gikk begynte det å komme sutring og murring inn blant dem. Uansett hvor mye tid og energi de puttet inn i arbeidet for Guds hus, var det eneste resultatet noen av dem så grått, trist og langt fra tidligere dagers glans og herlighet. Noen kommenterte at hva de gjorde var så lite og at det kom så til kort i forhold til hva de før hadde opplevd og erfart. Mismotet begynte å spre seg, tårene satt løst hos enkelte og flere ville gi opp.
Det finnes mennesker blant oss som akkurat her og nå føler for å gi opp. De ser ikke helt vitsen med å fortsette og de føler at de ikke når opp til den målestokken de tror Gud setter for dem. Uansett om de gir sitt beste, føler de andre er bedre. Uansett hvor mye de forandres i sitt indre mennesket, er det alltid noen som har kommet lenger. Uansett hvor søte og snille de er, er det alltid noen som er søtere og snillere. Om de overvinner en hindring, ser de heller de ti som ligger foran dem i stede for å glede seg over den som er passert og takke Gud for hjelp og styrke. De måler seg selv og sitt liv opp mot andres liv og tjeneste og faller i egne øyne rett igjennom, motløshet og håpløshet får feste.
De menneskene jeg fortalte om hadde fått ett løfte fra Herren om at den dag de omvendte seg og begynte å arbeide på Herrens hus igjen, i stede for sitt eget, ville himmelens sluser på ny åpne seg for dem. De ville igjen oppleve Herrens velsignelser over deres liv på en overstrømmende og forfriskende måte. Så lenge du har ett hjerte som er helt med Gud, vil han virke mektig gjennom ditt liv. Tidligere tiders glans og herlighet eller andres liv og tjeneste er aldri den målestokk du skal vurdere ditt liv opp mot, men din egen kjærlighet og overgivelse til Jesus. Er du trofast mot Gud og hans ord, kan du være sikker på at Gud virker både i og gjennom ditt liv. Guds ord er sant og hans løfte til deg er at fra det øyeblikk du fokuserer fullt og helt på å bygge Herrens rike og legger av deg selviskhet og egenrådighet, vil hans velsignelse begynne å flyte i livet ditt på en helt ny måte (se profeten Haggai for formaningen og løftet). Gi ikke opp og bli ikke motløs, bare fortsett.
med Gud i hverdagen 
Veldig bra Cecilie. Du taler det andre går og tenker på, men de fleste ikke sier. Men ingen opplever bare gode dager, og mange opplever sjelden gode dager i det hele tatt. Men for de som venter på Herren, så vill de ikke vente forgjeves. Om mennesker er troløs, så er ikke Han det. Han kan ikke svikte seg selv, derfor vill Han holde sine barn oppe uansett vær og vind (og storm).
Når vi står i det vanskelige og minutter føles som evigheter, er det vanskelig å falle til ro med tanken om at tiden vår her er veldig kort og som ett vindpust ift den evighet vi skal tilbringe med Gud. Men det er vel da vi trenger å bli minnet om at hold fast, dette vil også gå bra, Gud er med i alle ting og gjennom alle slangs tider og prøvelser.
Jeg kjenner dette er en av de tingene Gud legger veldig sterkt på hjertet når jeg skal skrive for menigheten. Samtidig kjenner jeg den indre kampen, tenk å kunne skrive «halleluja-innlegg» i stede for… hvorfor alltid vanskelig, tungt, tøft, hold ut? Men jeg vet at det er fordi det er enkelte mennesker som trenger å høre det her og nå, og for andre (kanskje hovedtyngden) er det slik at de leser nå og vil bli minnet på det senere når de harde tidene plutselig ramler over dem. Det er mange som fortsatt ikke vil ta innover seg at det vil komme harde tider…
Gud er trofast og alle hans løfter vil oppfylles. Vi vil aldri møte mer enn vi kan gå igjennom sammen med Jesus.
Håper dere har det godt alle sammen!
Guds fred og velsignelse
Jeg er helt enig med deg, man kan ikke som kristen gi opp selv om man får litt eller mye motgang.
Når Gud er med deg, hvem kan da være mot deg.
Jeg tror, om man lytter til Herren og Herren alene, så kommer det svar og løsninger. Man kan ikke se på hvordan andre mennesker lever for Gud, det er faktisk ikke sikkert de lever rett for Gud en gang, men «skinner» i menneskers øyne.
Det er farlig å se på andre, hvordan de lever med Gud.
Som menneske, er man vant til at man skal passe inn og bli godtatt av andre mennesker. Jeg mener at Mennesker kan være en utrolig støtte som en Herrens tjener, men menneske, generelt, er mest opptatt av seg og sitt, fordi man ikke ser de dybdene Gud åpenbarer for de Gudfruktige.
Det finnes nok mennesker som er «gode», men det er selvgjort og Gud får ikke æren.
For kristne mennesker er det aller viktigste at Gud er Gud og all ære tilhører Han som har makt til å frelse vår sjel.
Selv om det kan være ensomt å leve som kristen, nært til Gud, så er det ingen ting annet jeg ville hatt i mitt liv enn Jesus. Ja, man kan fylle seg med det ene etter det andre og tro at man blir lykkelig av det, men det er nok bare kortvarig glede.
Jesus er veien, sannheten og Livet.
Jeg vil nok heller lide litt ekstra her på jorden, å vite det at jeg ser målet og en sierskrans i det fjerne, enn å jakte på lykke som ikke vil gi meg noe i det hele tatt.
Mitt budskap, er å holde fast på Herren selv i dine mørkeste perioder i livet, Herren vil fri deg ut og overvelsigne deg på det sterkeste.
Man vet også at Gud prøver et villig hjerte for å bygge mennesker opp og utruste dem for nettopp de utfordringer man møter i Livet.
Ta opp ditt kors hver dag, og gi Gud æren og gå i seier!
Selv om ting er tøft og man vil gi opp, så vit at Herren er der og slipper aldri tak i deg.
Amen til hva du sier!
Desverre ser vi en ‘kirke’ som er for preget av verden rundt oss, det er ikke store skillene mellom de innenfor og utenfor, det er lite salt og lys. I tillegg har vi ett par tiår med framgangsforkynnelse bak oss og jeg tror ikke denne vil avta med det første, før det «smeller». Det vil bli virkelig harde tider, noe Bibelen er tydelig på. Samtidig ser vi ett kristenfolk som er lullet inn i løgnen om bedre og herligere ting og tider knyttet til fysisk og materiell velstand og overflod. Jo, Gud velsigner sine, men å ha overflod av materielle goder og god helse er ingen målestokk på gudfryktighet… slik det fremstilles av flere i dag.
Det er mange menigheter som ikke forkynner dette, men de har heller ikke gått i mot dette budskapet, og har med det forsømt sitt ansvar som hyrder for flokken. I den digitale verdenen vi lever i i dag, er det ikke nok å bare passe på ‘egen’ forkynnelse, vi skal også advare ‘våre får’ mot falsk og usunn forkynnelse. Men jeg tror mange ikke vil høre de advarslene som kommer, det andre klør for mye i øret…
Gud er med oss, og er vi villige til å betale prisen å følge ham koste hva det koste må, vil vi få ett intimt og nært forhold til Gud som andre ønsker (men ikke vil betale prisen for), samtidig som vi blir veldig annerledes ift ‘sekulære kristne’. Man blir ensom og det er få man kan snakke med som forstår hva man sier og hva man opplever. Men hva vi måtte oppleve av prøvelser og trengler her på jord, er lite mot den herlighet vi vil oppleve i himmelen! Vi er her kun for ei kort tid, og den stund vi er her, vil vi ikke måtte møte noe alene. Gud er med, og i Ham makter vi alt. Hans nåde er nok og hans kraft fullendes i vår svakhet.
Jeg tror vi vil se en «Josef-generasjon» reise seg i tiden framover, Gud har flere rundt forbi som er tatt igjennom enorme prøvelser og lidelser, de er blitt renset i ild og deres tro er som prøvet gull. Gud har en liten flokk som ikke har gitt etter for verdens forlystelser og kortvarige falske lykke, men som heller har søkt ensomheten og Gud alene. De har valgt å tro selv i mørkeste stund og valgt å holde fast på løftene i sterkeste storm, og gjennom at Gud har vist seg trofast og som mer enn nok i deres liv, har de en tro som er så dypt forankret at lite kan røre ved dem. Det er en gjeng mennesker som har opplevd å bli forbigått, oversett, sett ned på, baktalt og mere til, men dette har gjort dem dypt avhengige av Gud og hans nåde, og ikke til harde og bitre mennesker. De vet at det er av nåde og nåde alene. De vet at de selv er tilgitt så mye, så uansett hva de har møtt og møter, har de ett brennende ønske om å leve ett liv til Guds ære og menneskes frelse.
Må Gud velsigne dag og hjerte med glede og styrke, fred og kraft!