Gaver som betyr noe

Vi har alle forskjellige mål vi ønsker å oppnå ved å gi noen en gave. For enkelte er det et ønske å vise at de har penger og status (dyre gaver, «rett» merke og lignende styrer valget av gave), for andre er det å dekke et behov som styrer (hvem har ikke fått verktøy, gryter og annet nyttig?) og i enkelte tilfeller er det ønsket om å glede og vise hengivenhet/kjærlighet som styrer. Det er ikke alltid slik at gaven i utgangspunktet er mest for mottaker, det er de som gir gaver for å styrke egen selvtillit og for å vise hva de har og kan. Det er også de som aldri legger mye i gaver, for hva betyr da det? De vet jo at jeg bryr meg. Og det er de som kjenner oss så godt at de vet hva vi liker uten å ha sagt det og de gir for å glede oss. De gir utav hengivenhet og med frivillig hjerte, de gir for å glede mottaker og de forventer ingen ting tilbake fordi de gir ut av kjærlighet til den som får gaven.

Gaver kan bety noe selv om de er gitt ut av selviske motiv fordi de kan dekke behov eller ønsker, men det er noe eget med de små gaver i hverdagen. De som treffer og er bare så perfekte, de som sier at «jeg kjenner deg og vet hva du liker» de som ligger der og nesten glitrer mellom papiret fordi de er uventede og et rent uttrykk for at noen liker meg og tenker på meg.

Gaver som betyr noe… kan være ganske mye egentlig, for det avhenger av hvem vi er, hvor i livet vi er og hva vi er i behov av. Men kanskje er det slik at uansett vil de uventede gaver som forteller at jeg kjenner deg bedre enn du tror alltid berøre hjertene og skape en følelse av omsorg, aksept og kjærlighet? Kanskje er det de gavene som i lengden vil ha størst betydning for oss, de som viste oss at vi er sett, hørt og elsket?

For noen minutter siden var jeg inne på guttenes rom og slo av musikken. Begge fremkalte smil hos meg. Størsten er fornøyd med den nye vegglampa han fikk, den har kul rød skjerm og det var godt leselys. Storegutt (som blir ti søndag) er glad i å lese og rødt er favorittfargen.
Minsten lå der med blyant og to viskelær i hånd, og ved siden av ham på puta (selvsagt med dyne halvveis over seg) lå den nye skriveboka han fikk. Han har båret rundt på den i hele kveld og skrevet både titt og ofte. Da jeg sang kveldssang ble det skrevet «nå synger mamma for meg» og han tegnet seg selv i senga, boka ved siden av og meg på kanten 🙂

Og der lå de og gav meg større glede i hjerte enn jeg kan beskrive. Størsten hadde lest en hel bok før han sovnet og minsten sovnet med blyant og viskelær i hånda. Det var enkle gaver som traff hjertet deres fordi gavene fortalte at jeg kjenner dem og vil dem godt– og for meg var det berikende og til velsignelse å se den glede og takknemlighet de viste både for hverandre og overfor meg.

Så mitt spørsmål til ettertanke denne sene kvelden er helt enkelt;
er det noen du kanskje skulle ha gledet med en enkel og uventet gave?
For det trenger jo ikke være verken stort, flott eller dyrt for at det skal gjøre underverker.