Kan du se treet som er gjemt inni nøtta?

Føler du noen ganger at hva du har å gi til andre er lite og ubetydelig? I dag utfordrer jeg deg til å ikke holde tilbake hva du har, men villig og med glede gi det videre. Vi har en tendens til å se ned på det lille vi har å gi videre, men egentlig vet vi aldri hva godt det kan bringe.

Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» (Dom. 6:14)

Jeg satt og tenkte på eikenøtter og eiketrær. Bakgrunnen for det er et uttrykk jeg har brukt mange ganger: Å se treet inni nøtta, og i dag bragte Gud det til minnet mitt igjen. Kanskje fordi det ikke er en helt god dag og jeg kjenner på begrensninger, manglende krefter, ensomhet og utenforskap. Noen dager er det tyngre enn andre dager og slik en stund er det nå. Etter å ha sukket ei stund, kom uttrykket opp i minnet og tankene gikk videre til at vi vet aldri hva som skjer med alle de frøene vi sår ut. Når vi gir et smil eller en klem, når vi tar tid til å lytte, når vi gir en hjelpende hånd, når vi inkluderer andre, når vi velger nåde framfor gjengjeldelse, når vi velger det gode- vi vet aldri hva som vil vokse ut av de frøene.

Vi kan føle det er bortkastet, men vi vet aldri når våre handlinger og ord faller i jord som er forberedet og klar for å motta, vi vet ikke hva som vil vokse fram og hvor stort det kan bli. Jeg tenker på sennepsfrøet som nevnes i bibelen, det er det minste men blir noe stort og flott noe som bringer ly, glede og beskyttelse.

Eikenøtta… det er ganske forunderlig å tenke på at den lille tingsten med hardt skall og myk innside (smaker en smule beiskt spør du meg, og ja- jeg har prøvd og det flere ganger) kan bli et stort tre. Ikke bare en liten busk, men et stort tre som igjen produserer tusenvis av nye nøtter.

Noen dager føler jeg sekken er full av nøtter jeg kan dele ut. Det er ikke vanskelig å gi smil, oppmuntringer, hjelp, støtte og annet godt de dagene. Men det er også dager jeg føler at alt jeg har er en nøtt eller kanskje to. Det ser så lite ut, det føles så ubetydelig ut, det er nesten ingen ting. Det er så lett å tenke at de vil ikke gjøre godt, de kommer ikke til å utføre noe, de er ikke viktige. Men saken er den, hver av dem har i seg evne til å vokse til et stort, sterkt og fruktbart tre. Hvis jeg ikke planter dem, kommer de ikke til å bli annet enn inntørket og unyttige, men planter jeg dem ut, kan de bli store og sterke trær. Hva vet vel jeg om hvilken nøtt som faller i god jord og vil vokse opp og bringe ly, mat og beskyttelse? Hva vet vel jeg om hvilket godt ord, hvilken oppmuntring, hvilken støtte, hvilken klem som faller i god «hjertejord» og begynner å vokse og skape forandring og vekst? Jeg vet ikke. Og fordi vi aldri vet hvilken «nøtt» som vil bringe fram vekst er det viktig at vi sår ut hva vi har. Om sekken er full eller vi bare har en nøtt eller to er egentlig uviktig, for vi vet jo ikke hvilken som vil bringe rikest «vekst og høst».

Hvis du er som meg og bare har en nøtt eller to å dele ut, del ut, ikke hold tilbake, du vet aldri hva godt som kan komme ut av det. Og skulle du ha sekken full så håper jeg at du deler så mye du har og kan og ikke sparer på det så lenge at det blir unyttig.

Dette innlegget har en ny merkelapp/kategori som ikke er brukt tidligere. Jeg har en tid hatt lyst til å skrive en blogg rettet mot mennesker med kronisk sykdom. Vi har utfordringer som en del andre ikke har eller kjenner seg igjen i, vi har spørsmål og tanker i forhold til tro, Gud og kristenliv som andre ikke alltid forstår. Men jeg er ikke der at jeg har krefter til å opprettholde en slik blogg alene, så derfor begynner jeg i det lille. Tanken er at det etter sommeren vil komme et ukentlig innlegg som er spesielt rettet mot mennesker i denne situasjonen, kristen og kronisk syk, som postes på begge bloggene. Kjenner du noen som kan ha nytten av dette, så del gjerne. Mer info senere.