Det er en rar følelse å gå på butikken å være mindre urolig enn vanlig for å bli smittet av et eller annet. Det er kanskje ikke slik de fleste opplever det, men jeg gjør. Jeg som blir syk eller kraftig forkjølet ca annenhver tur ut i perioden oktober-april, har betraktelig mindre sjanse for det nå. Folk er påpasselige og det slår positivt ut for meg, men jeg er ikke blind og døv for at det er ikke mange som opplever det slik. (PS, forkjølelse høres uskyldig ut, men for meg slår en mild forkjølelse meg ut i 2-3 uker og en kraftig i 2-3 måneder).
Jeg vet mange er urolige og det fikk jeg fort høre noe om da jeg pratet med enkelte i dag. De ser positivt på ting, samtidig ligger den gnagende uroen over uvisshet over ukene framover der. Samtidig vet jeg at enkelte allerede er mer enn urolige, men kjenner skikkelig frykt og uro over framtiden fordi de står uten inntekt og annet.
Vi er heldige som bor i Norge og har en stat som har flasket opp med penger og tiltak i fleng for å begrense negative innvirkninger for befolkningen. Vi er heldige, og det må vi ikke glemme. Men så er det slik at det er endel som ikke omfattes av tiltak enda og de har det allerede vanskelig eller vil få det raskt. Jeg vet det jobbes for at alle skal få hjelp, men la oss ikke glemme det ansvar vi har for å hjelpe hverandre. Samfunnsansvar i denne tid er ikke bare å holde avstand, ta en telefon og hjelpe med handling, det vil også innebære å hjelpe økonomisk for de som har mulighet og vet som mennesker som plutselig står uten inntekt. Om de er freelancere eller omreisende forkynnere, mange mennesker og- dermed familier, rammes.
Vi er flinke i Norge til å stille opp for hverandre, men helt ærlig, vi kristne bør nok bli enda flinkere. Ikke for å være «gode, eller bedre» kristne, men fordi vi har opplevd å motta Guds nåde, tilgivelse og kjærlighet- og det mens vi var motstandere og fremmede. Vi er kalt til å være lys og godlukt i en mørk verden som sliter og vi er kalt til å hjelpe hverandre og andre. Det skal ikke være for å prestere, men fordi vi er så takknemlige for at vi får være Guds barn, ha opplevd så mange velsignelser fra ham og fordi vi hviler i den allmektiges skygge. Vi har en evig trygghet mange ikke har og vi har et håp for evigheten som også gjør seg gjeldende i denne tid.
Vi må være ærlig om egen uro innenfor Gud, men vi må ikke glemme å se andre heller.
Kjære Gud,
i disse urolige og usikre tider,
hjelp meg å se både deg og andre.
La meg merke at du er med meg,
at din hånd og nåde hviler på meg
og at jeg ikke må møte dette alene.
La meg på ny erfare din kjærlighet,
oppleve at du er nær
og at du aldri slipper eller svikter meg.
La ditt nærvær fylle meg.
Må din fred roe mine tanker
og din beskyttelse omslutte meg.
Og, kjære Gud,
la meg være et redskap for deg
slik at andre mennesker
gjennom mitt liv og mine ord
kan oppleve at du har dem kjær og er nær.
I Jesu dyrebare navn, amen
med Gud i hverdagen 
❤