Jeg vet ikke hvor det kom fra, men plutselig ramlet noen linjer fra Jan Teigens velkjente optimist ned i tankene og disse linjene nynnes på om jeg vil eller ikke.
Optimist, jeg vet det går bra til sist
Så lenge jeg lever her er jeg en Optimist
Jeg er en optimist.
(Jan Teigen)
Vi er alle mer eller mindre en overvekt av optimister eller pessimister og begge grupper irriterer den andre med hvordan de ser på livet. Pessimisten som er forberedt og innstilt på at det som kan gå galt vil gå galt irriterer seg over optimistens lyse utsikter om at det trenger ikke gå galt i det hele tatt, det kan faktisk bli bedre enn vi drømmer om. Optimisten som tar mye på strak hånd, finne det gode i alt som skjer og forventer at alt ordner seg irriterer seg over den mørke skya som henger over pessimisten og det gråe og negative synet på at det blir vanskelig både nå og senere som ytres.
Vi trenger ikke å prøve å forandre en pessimist til en optimist, vi har forskjellige personligheter, MEN vi må hjelpe hverandre til å sette vår lit til Gud og hans løfter. Uavhengig om vi er pessimister eller optimister skal vi alle ha en positiv innstilling. Begge grupper har sine utfordringer når det gjelder å forankre sin tro i Gud og hans løfter og vi trenger alle å lære at vi kan ha en positiv innstilling som gjelder nåtiden og nær fremtid fordi vi er Guds barn og fordi Gud er Gud og hans løfter står fast.
For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære. Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. (2. Kor. 1,20-21)
Det håp vi skal ha er ikke forankret i gode omstendigheter og gode utsikter, det er et håp som strekker seg forbi dagens utfordringer, tidens slutt og inn i evigheten. Det kristne håp er et håp som strekker seg forbi nåtiden og inn i evigheten, akkurat som mange av Guds løfter også gjør. Det kristne håp er ikke forankret i hva vi føler og opplever, men i hvem Gud er, hva Jesus har gjort og hva Gud har lovet oss. Vi kan miste mange av våre jordiske skatter, men de evige skattene vi har er for alltid trygge. (1.Pet 1,4 og Matt 6,20).
Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. (Rom 8,28-29)
Uansett hva som vil møte oss fremover, og det vet bare Gud, kan vi alle velge å stole på at Guds løfter er sanne og at uansett så vil Gud bruke hva vi opplever til noe godt. Det er velkjente vers, men hvor lett vi kan glemme at våre sorger, vår uro og våre kamper i den allmektiges hånd blir redskap til noe godt. Gjennom vår smerte og sorg så former Gud oss til å ligne Jesus mer, og gjennom vår usikkerhet og manglende evne til å gjøre ting bedre, kan vi lære å stole på Gud i enda mer omfattende grad. Vi vil måtte oppleve og også stå i ting som er mer enn vi takler, men Gud er med oss i og igjennom det hele og han vil gjøre sitt verk inni oss mens det skjer.
Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2. Kor. 4; 16-18)
I tider som dette så opplever mange prøvelser som tester troen deres og Guds ord oppfordrer oss til å være glade når dette skjer (Jak 1,2-4 og 1.Pet 1, 6-7). Dette høres horribelt ut for mange, men Guds ord sier det. For mange høres det utenkelig ut fordi deres fokus ligger på hva som skjer her og nå, men vi oppfordres hele tiden til å ha vårt fokus på Gud og på det evige og himmelske. De prøvelser vi opplever på jord vil i Guds hånd bli redskap til å styrke vår tro, forme oss til å bli likere Jesus og forberede oss for evigheten. Vi kan glede oss når vi opplever prøvelser her på jord fordi vi vet de bringer et åndelig resultat som er godt for oss både nå og i evigheten. Og den glede vi har er ikke fordi vi har gode følelser eller gode utsikter, men fordi vi er Guds barn og trygge hos ham. Kroppen må kanskje oppleve utfordringer, men vårt indre er for alltid trygt.
Vi trenger alle å ta en sjekk av hva vi tror. Optimisten som tror alt ordner seg har nødvendigvis ikke et fast håp forankret i evigheten og i Guds løfter. Pessimisten som tror alt går feil har kanskje glemt at i Guds hånd er han trygg. Vi trenger alle å forsikre oss om at vi er forankret i Guds ord og at det er hans løfter vi tror og holder fast på. Guds løfter er ikke verdens fagre ord som kanskje vil skje, nei Guds løfter er trygge, gode og sikre å stole på- og det vil skje som Gud har sagt. Og derfor kan- og bør- kristne ha en positiv innstilling uansett hvilken storm de møter. Enkelt? Nei! Mulig? Ja, når vi stoler på Guds Ord og klynger oss til ham.
Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. (Rom. 5,1-5)
med Gud i hverdagen 
Din tur til å dele :)