Et rikere gudsliv del 1

Det er liten tvil om at været har snudd fra godt til mindre godt her i sør, for natt til onsdag lå jeg og fikk ikke sove. Jeg brukte noe av tiden til å be og rulle rundt (nei, jeg rullet ikke fordi bønnen var slik en salig stund, men fordi kroppen gjorde så vondt), men fant ut etter ett par timer at det var bedre å stå opp. For første gang på lenge kunne jeg lese nattestid, så det ble bl.a. en gjennomlesing av forkynneren før jeg igjen traff puta. Jeg satt og visste ikke helt hva jeg skulle tenke, for det er mye «rart» i forkynneren. Men innimellom alt det jeg noen ganger lurer på hvorfor er med i Guds Ord, så kommer noen linjer om Guds storhet, allmakt og virke og at vi mennesker ikke kan forstå Guds veier og planer (f.eks 3.11, 6.10 og 11.5). Det snakkes også om at både det gode og det tunge kommer fra Gud, og her gikk tankene til Job. Hans uttrykk om at Herren gir og Herren tar er kjente ord, men mange av oss liker dem ikke helt. Men som Job spurte kona: Skal vi bare ta imot det gode fra Gud, og ikke det onde? Tankene fortsatte både etter jeg hadde lagt meg igjen og utover påfølgende dag.

Jeg har mistet tall på alle de ganger jeg har gått fra møter, enten i menigheter eller med mennesker, og følt meg mindreverdig som troende. Det synet på livet med Gud som presenteres er mange ganger ikke i samsvar med hva jeg opplever, og det har gjort at jeg mange ganger lurer på hva er feil med meg? Hva er det jeg ikke forstår? Samtidig som jeg har måtte kjempe mot de såre tanker og følelser, har jeg ofte også kjent en indre ro og fred som nesten sa at jeg er der jeg skal være.

Hva jeg har opplevd er at det ofte er en ensidig fremstilling av hva det betyr å leve nær Gud. Lever vi i Guds nærhet så skal vi kjenne på fred og glede, vi skal være glade og lykkelige og vi skal oppleve at ting blir bedre og at vi får seire både i Gud og i hverdagen. Og selvsagt skulle jeg vært frisk for over et tiår siden og det er i alle fall ikke riktig at jeg kjenner på all den smerte og tunghet som jeg tidvis gjør. For er du ikke glad så setter du Jesus i et dårlig lys overfor andre troende og verden.

Da eldstegutt ble konfirmert for ett par år siden så avsluttet jeg talen med noe jeg både har skrevet og sagt flere ganger: Jeg ønsker deg nok. Nok glede til å bære sorgen, men nok sorg til å gjøre gleden dypere. Nok medgang til å tåle motgang, men nok motgang til å verdsette medgang. Nok latter til å bære de tunge dager, men nok tårer til å gjøre de gode dagene mer verdifulle. Og flere ting i denne duren, det blir alltid litt ulikt for hver gang, men grunntonen er at jeg ønsker deg nok av både det gode og det tunge. Vi vet alle at for å verdsette en seier kan vi ikke bare ha opplevd seire, vi må ha gått på tap og nederlag. Og det er sant at på sorgens grunn så blir gleden både dypere og rikere. Vi trenger begge sider, og forhåpentligvis er det over tid litt balanse i hva vi får.

fortsettelse følger…