Hans navn skal være…

Søndag kveld da jeg skulle legge meg var det så vondt i kjeven at jeg ikke kunne ha tennene mot hverandre. Jeg så litt mørkt på det hele og tenkte det var godt mulig jeg må til tannlegen- og sikkert sendes videre til tannlegevakta på sykehuset- hvis det var likedan på morgenen. Jeg sukket til Gud at dette ikke var greit og at jeg trengte hjelp. Der og da hadde det vært greit om Jesus kom for at jeg skulle ha det godt her og nå og umiddelbart få hjelp når krisa satte inn, men det var ikke derfor Han kom. Jeg ba om bedring både for hva som romsterte i kjeven og for øreverken/-betennelsen som plaget, men samtidig så måtte jeg også si at hvis dette er din vei Gud, så vet jeg at Du vil være med og gi meg hva jeg trenger for å klare det. Jeg visste Gud kunne fikse alt fortere enn jeg kunne knipse, men også at Han er nådig og mektig nok til å bære meg igjennom hvis det er veien. Mandag var jeg bare så takknemlig for hvordan det hadde snudd i løpet av natta! Spørsmålet jeg vil fram til er: Hvorfor kom Jesus?

Jeg har lest i starten av Matteus der Jesu ættetavle er skrevet og hvordan Josef får høre at han skal holde seg til Maria, at barnet i magen er Guds Sønn og at han skal kalles Jesus. Det er så mange spesielle ting i de versene som vi ofte raser igjennom. Som at Jesus er etterkommer av Abraham og David, to menn som fikk løfter av Gud om dette. Det er nevnt kvinner i ættetavlen, som ikke er vanlig, og ikke bare det- ikke kvinner av typen man vi fremheve som gode rollemodeller. Det er også konger som var gode, mens barna som fulgte ikke var. Og ikke bare det; I Matt. 1:11 nevnes Jojakin og brødrene hans, den ene sønnen til Jojakin- Konja-nevnes ikke, men leser vi i Jer. 22 finner vi ut at han som konge var så ond at Gud sa at han skulle regnes som barnløs og at ingen av hans ætt skulle lykkes i å sitte på Davids trone og herske over Juda.
Det er et lite dilemma der egentlig, for kronen skulle følge Davids etterkommere, men hva da med hva Gud hadde sagt? Jesus hadde ‘Davids blod’ fra Maria, som også var av Davids ætt, men samtidig så gikk privilegier langs mannlig linje, og her kommer Josef inn som etterkommer av David. Det er forresten en ting til vi lett overser; Josef kalles Davids sønn, og det var tittel på konger, ikke hver eneste mannlig etterkommer. Josef er en god mann, når han finner ut at den han er trolovet med er med barn, så gjør han ikke stort spetakkel ut av det. Han er gudfryktig og rettskaffen, ydmyk og omsorgsfull. Han skammer ikke ut Maria ved første anledning, men søker Gud om visdom for hva han skal gjøre. Her har vi alle mye å lære av Josef, å søke Gud og vente på Hans svar. Svaret Josef får er antageligvis et som går rett over hodet på han, Guds Sønn? Hvem av oss hadde tatt det som en selvfølgelighet og helt grei oppgave? Og ikke nok med det, han får vite at barnet skal kalles Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synd.

J.C.Ryle har en fantastisk forklaring på dette i sin kommentar til det verset som bl.a. sier at Jesus frelser dem fra syndens skyld, ved å vaske dem i Hans eget sonende blod. Han frelser dem fra syndens herredømme, ved å putte i deres hjerter den helliggjørende Ånd. Han frelser dem fra syndens tilstedeværelse, når Han tar dem ut av denne verden for å hvile med Ham. Han vil frelse dem fra alle syndens konsekvenser, når Han på den siste dag gir dem en herliggjort kropp. Velsignet og hellig er Kristi folk! Etter den fantastiske beskrivelsen av hva Jesus kom for å gjøre, så kommer Ryle med en viktig påminnelse om at vi ‘er ikke frelst fra sorg, kors og konflikter, men vi er frelst fra synd for evig, renset fra skyld ved Kristi blod og blir gjort rede for himmelen av Kristi Ånd.’ Så avslutter han: Dette er frelse!

Hva Gud hadde planlagt og gjennomførte, og vil fullføre i sin tid- er så mye bedre enn at vi kan knipse med fingrene og få øyeblikkelig hjelp. Vi trenger å bli renset fra synd mer enn vi trenger frihet fra plager, vi trenger helliggjørelse mer enn enkle dager og et godt liv på jord er forsvinnende kort og mangelfullt mot evighetens herlighet med Gud.

Hans navn skal være Jesus, fordi han skal frelse sitt folk fra deres synder, tenk: Vi får kalles Guds barn! Gud selv har kommet til oss, Gud selv har gått veien og båret straffen og Gud selv renser, styrker og hjelper oss. Immanuel, Gud med oss, en Frelser som er både Gud og mann, en frelser som både har forståelse og hjelp å gi, en Gud som er med oss i og gjennom alle ting. Jesus- og hva Han gjorde og gjør- er hva jeg trenger, ikke en hurtigfiks av kortvarige smerter (selv om jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk lettelse for det også).