Blodspor i sanden

I 2.Sam. 23 er en historie det er lett å overse fordi den er plassert i oppramsingen av kong Davids mektige menn. Det er snart kornhøst og tre av heltene kommer ned til hulen ved Adullam der David er. Filisterne er utplassert og deres forpost ligger ved Betlehem. ”Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?»  De tre heltene tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det; han øste det ut for Herren og sa: « Herren fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?» Og han ville ikke drikke det. (v 15-17)

Denne historien har kommet opp i hjertet mitt mange ganger det siste halvåret-året, og hver gang blir jeg berørt av alvoret som ligger i den. Ikke bare for min egen del, men også for Guds forsamlings del. Det er flere viktige punkter vi kan hente ut av de få setningene. Vi ser at det er krig mellom Guds folk og en fiende, noe vi kjenner igjen fra livet som troende også, selv om vi ikke har kamp mot mennesker, men mot makter og myndigheter i himmelrommet. Vi ser at det er enkelte mektige menn som går ut med et særegent mot og offervilje. De er villige til å gi alt, til og med livet sitt. De gjør noe heltemodig for å glede sin leder, men er det ikke noe merkelig med måten David reagerer på? De hentet vannet han ville ha, men han tømmer det ut. Hvorfor?

Nå løsriver vi oss fra datiden og ser på noen større sammenhenger. Betlehem er den byen Jesus ble født i og som frelsen sånn sett kom fra. Jesus er også det levende vann og vi vet at den som tar imot Jesus, vil ha en kilde med levende vann i sitt indre. Vi har her kilden/brønnen med vann i Betlehem. Nå kommer de tre heltene inn i bildet og de er villige til å ofre livet for å få tak i vannet fra Betlehem-kilden. Akkurat slik mennesker før oss har vært villige til å gi sitt liv for evangeliet, og mange har måtte gi livet. Det er mange blodspor i sanden etter troende som er torturert, plaget og drept for sin tro. Og her kommer Davids utsagn ”skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill?” inn. At vi har del i evangeliet i dag, det levende vann fra Betlehem, er takket være alle de Guds menn og kvinner som var villige til å ofre livet sitt for å dele evangeliet med andre. Skal vi bare ”sløse det bort” på oss selv eller skal vi som David øse vannet ut for Herren og med det vanne jorden rundt oss? Dette er ett trekk ved David som vi ser flere steder. David er i hovedsak ikke opptatt av at alt skal bli større, bedre og flottere, han vil ikke bruke hva Gud har gitt til styrke og oppbyggelse på en selvisk måte, det skal brukes til Guds ære og andres beste. Noe vi ser igjen i ordene: ”Herre fri meg fra å gjøre noe slikt!”, eller litt forenklet; Gud fri meg fra å bruke hva du har velsignet meg med, og det andre har satt livet på spill for, til kun å leske meg selv.

Og her er de to tankene jeg håper vi alle kan ta med oss inn i sommeren. 1) Mange av dem som har gått foran oss har ofret livet for Jesus, men vi skal heller ikke glemme de av våre trossøsken som i dag lever med enorm motstand, tortur, trusler om drap og annet fordi de velger å stå fast i troen og fordi de fortsetter å dele evangeliet. Bær dem i dine bønner. 2) Det er ikke meningen at hva Gud så rikelig og utav sin godhet gir oss, i hovedsak skal brukes til å bygge vårt eget rike sterkere med større, flottere og finere ting og tang. Gud gir oss mer enn hva vi trenger for at vi skal ha nok til all god gjerning. Har vi hva vi trenger skal vi være fornøyde, og har vi mer enn hva vi trenger, er det for at vi skal dele det videre til andre. Be Gud vise deg hvem du kan dele av din overflod med denne sommeren, og gjør det.

Jeg håper alle får en fin sommer og også at alle kan oppleve den glede det er å gjøre sommeren bedre for noen andre. Guds fred og velsignelse.

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

kort info: Jeg henger litt etter for tiden når det gjelder å svare på kommentarer, noe tar jeg men det har ikke vært krefter til å ta alt. Jeg vil dere skal vite at jeg er takknemlig for alt som legges igjen og at det leses og tas til hjerte. Forventer og krever ikke forståelse for at det til tider er vanskelig å svare alle, men det er jo lov å håpe 😉 (selv om jeg vet at alle dere faste har full forståelse for at jeg ikke alltid klarer å henge med!). Takk for at dere trofast er innom og takk for alt godt dere legger igjen til meg av oppmuntringer og klemmer- og like mye takk for at dere deler deres tanker og meninger slik at jeg kan bruke til videre fundering og egen ettertanke. Jeg lærer mye av dere alle.

Ønsker alle en fortreffelig god og velsignet sommer!
Må glede og styrke bli dere alle til del og må hver dag bringe øyeblikk av godhet, lykke og fred.