Hvem trenger din hjelp?

På vei hjem i dag kjørte jeg forbi ei dame som holdt på med å sette opp varseltrekant. Jeg ser at bilen står i grøfta litt lengre fremme og setter på blinklyset. Når hun ser det så vinker hun meg videre og derfor slår jeg bare av blinklyset og kjører videre. Hun skjønte hva jeg tenkte og hun visste at hun ikke trengte hjelp og derfor ble jeg vinket videre.

Mens jeg kjørte videre begynte jeg å tenke på at det er ikke alltid de som ser ut som om de trenger vår hjelp, egentlig trenger den. Først vil jeg forklare en ting, når jeg sier trenger hjelp så tenker jeg på at det er et reellt behov for hjelp og ikke de som synes det er greit med hjelp men som egentlig klarer det selv. Det er forskjell på å ha behov for hjelp og det å synes det er greit med litt hjelp, her snakker vi om behov, å virkelig trenge hjelp.

Mange av oss er opptatt av å hjelpe de vi kjenner best og omgås mest, men sannheten er at ofte er det andre som trenger vår hjelp mer enn disse. Det er selvsagt ikke galt å hjelp familie og venner, men la oss ikke la det gå foran det å hjelpe de som virkelig trenger det. Å hjelpe de nærmeste er godt, men noen ganger er den bedre- og «høyere»- vei å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Men hvem trenger egentlig vår hjelp? Vet vi egentlig hvem som har mest behov for hjelp? Og der vil jeg gi et høyt og rungende nei som svar. Vi bedømmer ofte utfra det ytre, fra hva vi ser og hører, men vår forståelse av et menneskes situasjon og prøvelser er ofte ikke helt korrekt. La meg gi et lite eksempel. Den ene bror min gikk for noen år siden på sykebesøk, han tenkte å gi litt varme og oppmuntring til den som lå i sykesenga. Da han kom dit ble han plutselig «tom» og det endte opp med at den syke var den som spredte varme, håp og trøst til min bror. Bror min tenkte det var den andre som trengte hjelp, men den som egentlig trengte Guds trøst og omsorg vist gjennom et annet menneske, var min bror. Vet vi egentlig hvem som trenger vår hjelp?

Det eneste svaret jeg kan gi på å finne ut hvem som egentlig trenger hjelp er å åpne opp for Gud. Be Gud vise deg hvem du kan hjelpe, og vær villig til å tenke lengre enn de nærmeste. Kanskje er det viktigere å hjelpe en bekjent med et reelt behov enn å hjelpe en venn med noe de kan klare selv? Vennen din vil selvsagt bli glad for å få hjelp, men din bekjente vil virkelig oppleve seg sett og ivaretatt og den takk du får, er en takk som også går til Gud.

Vi ønsker alle å være til hjelp og støtte for de vi er glade i, men la oss ikke glemme de andre. De vi kjenner til, men egentlig ikke omgås med. De vi hører om, men egentlig ikke kjenner til. De som Gud elsker og ønsker å hjelpe, men som kanskje ikke har noen blant sine nærmeste som vil eller kan stille opp. Velger vi å gå på Åndens ledelse å stille opp for, hjelpe, støtte og bidra inn i livene også til de som ikke er våre nærmeste (men som også er Guds dyrebare), kan vi gjøre langt mer godt enn vi klarer å fatte og tenke oss.

I 2. korinterbrev kap 9 skriver Paulus til menigheten i Akaia om innsamlingen av penger til de fattige. Han forteller at han skryter til andre av deres vilje til å hjelpe og minner dem om å ha klart hva de lover. Så kommer det noen fantastiske ord om hvor virksom en slik gave er, det er ikke bare en umiddelbar hjelp for noen som er i behov, det er også til Guds ære. Ved å hjelpe noen med penger eller andre ressurser man fint kan bruke på seg selv, så velger vi å drepe kjødets selvopptatthet og bli mer lik Jesus. Ved å hjelpe der det er behov (og ikke bare ønske) så bringer vi takk og pris til himmelens Gud. Og det er som Jesus sa saligere å gi enn å få (ap.gj. 20:35). Å hjelpe noen som virkelig trenger det beriker og velsigner vårt indre på fantastiske måter.

Hvem trenger egentlig din hjelp? Er du villig til å med åpent hjerte spørre Gud om dette for så å gå til dem med den hjelp du blir minnet om?

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,
så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,
ja, har overflod til all god gjerning.

Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven. For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud. Når dere trofast har fullført tjenesten, vil de prise Gud fordi dere var lydige og bekjente dere til Kristi evangelium og helhjertet delte med dem og med alle. Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. (2. Kor. 9:8, 11-14)