Søknadstekst:
Jeg søker med dette å bli innvilget en – 1- dag fri fra en syk kropp. Begrunnelse for søknaden er at jeg kunne tenke meg å nyte stillheten og hvile en liten smule, og også spille fotball, hoppe på trampoline og ta en tur i skogen. Jeg kommer ikke til å overanstrenge meg med nødvendigheter som husarbeid, bilvask og annet, kun glede meg over livet og fellesskapet med mine herlige gutter.
Svar:
Søknad er avslått med bakgrunn i at det er en umulig forespørsel, samtidig vil vi minne om at livet ikke alltid er rettferdig.
Hva nå? Skal jeg legge meg ned å grine? Neeei, får så innmari vondt i hodet og blir tom i kroppen av det. Idè kassert. Legge meg ned og dø? Neeeii, det gjør hvertfall vondt etter hvert. Ny idè kassert. Sove bort dagen? Hvertfall ikke, det går da ikke ann! Idé kassert.
ahaa!!! Jeg får vel ta denne dagen som jeg tar de fleste andre dagene- skritt for skritt!
Det er nå en gang slik at vi bare har her og nå, vi vet aldri hva som venter foran oss. Hver enkelt av oss kan velge å gjøre det beste ut av denne dagen utfra de forutsetninger vi sitter med. For noen er det å være en trofast og pliktoppfyllende arbeidstaker, ektefelle, medhjelper, trener osv mens for andre er det å velge å se det gode i en mørk og vanskelig hverdag. Vi har alle utfordringer, det er bare forskjell på nivåene og intensiteten i dem. Vi kan velge å gjøre det beste utav hva vi har og møter, eller å la humla suse. Vi kan velge å være pliktoppfyllende eller å tillate unnasluntring. Vi velger selv hva vi ønsker å prioritere og leve for og etter. Vi kan velge å se det store i det små og glede oss over det gode i stede for å irritere oss over det som er mindre bra. Vi kan velge å overse feil og uhell og glede oss over suksess og tiltak. Vi kan velge å leve denne dagen i dag i stede for å bare overleve den. Prøver vi å tviholde på ting, vil det oftest knuses eller renne ut mellom fingrene våre, men åpner vi hendene kan vi bevare hva vi har og også være tilgjengelige for å motta nye overraskelser og gode opplevelser.
Dråper fra kilden
Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Sal.118:24)
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil.4:6-7)
Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. (Jes.40:29)
Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kol.3.23)
Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd. (Jes.41:10)
med Gud i hverdagen 
Mm. Men noen ganger må man lete godt før man finner den ene stripen av lys. Men håpets flamme brenner alltid for oss, bare vi ser den. Og det finnes alltid noen som har det verre enn oss.
Derfor er det godt å lese salmene og se at å være en rettferdig, kan ofte være utfordrende. Både med tanke på følelsen av at Gud har forlatt en, at «alle» kjemper mot deg eller at alle omstendigheter er mot deg. Gud er vår bort og vår klippe, vår styrke og skjold.
En venn av meg som for mange år siden var ute og vittnet i en by. Og så ble han forfulgt av en flokk med ungdommer som ville banke han. Til slutt omringet de han og skulle til å slå. Men da var det som om ett rop runget i hans indre og han åpnet munnen og lot den komme ut. Og ungdommene ble livredde. De forlot han i frykt. Og etterpå ga Gud han salme 18.
Kanskje er vi for kravstore? Kanskje er vi så opptatt av alt ekstra at vi ikke ser hva vi har? Tenkte på nettopp det da jeg leste din og den andre kommentaren, tenkte også på det samme da jeg skrev svar på den andre… Kanskje er vi så vante med at alt skal være fint og flott og alltid bli bedre, større og mer glitrende at vi ikke ser hvor mye vi egentlig har(selv om vi sliter)? Tross alt, de fleste i Norge har mye mange andre i verden ikke har, nok mat, mer enn nok klær, tett tak over hodet, mer enn nok leketøy og aktiviteter og annet… Kanskje vi skulle velge å være takknemlig for at det mest nødvendige er på plass de dagene vi synes er mørkest?
Vi er ofte misførnøyde med å ikke ha hva vi ønsker oss eller føler for, men hva med å være takknemlig for å ha hva vi trenger? Jo, det er dager der lyset føles fraværende ut, men kanskje har det mer med vårt fokus å gjøre enn virkeligheten?
Paulus sa han hadde lært å være fornøyd under alle slags forhold, der har hvertfall jeg mye å lære! Jeg føler ikke alltid for å være fornøyd, men jeg kan jo velge å være det lell. Det betyr ikke at gleden over livet nødvendigvis bobler over, men at jeg får en dyp ro for dagen.
Det finnes alltid noen som har det verre enn oss… det er sant, men også en begredelig linje å få høre under de vonde dagene! Når jeg har overskudd kan jeg takle å høre den, for jeg vet det er slik. I de vonde dagene, håper jeg å aldri få høre den. Vi skal være utrolig forsiktig med å si det til andre, for deres sorg og byrde er oftest mer enn tung nok for dem, og de trenger ikke å skulle kjenne på skyldfølelse fordi de synes ting er for vanskelig. Vil gjøre klart en ting: Jeg tok det ikke som at du sa det til meg personlig, mer som endel av en samtale om disse tingene. Jeg bragte dette opp, og svarte også en smule personlig, fordi jeg har møtt så mange mennesker som virkelig har lidd under den kommentaren. Deres byrder er ikke tatt på alvor fordi andre har det verre… Jeg har for det meste klart å heve meg over den (ikke alle gangene), men jeg har også skrevet med mennesker som har lidd i åresvis fordi andre ikke tok dem på alvor og støttet og hjalp dem…
Hjelpes… dette tar visst av, avslutter bare her da hodet dundrer verre enn kirkeklokkene og tankene snurrer fortere enn en bil i fri flyt på glattisen. Håper jeg fikk ordlagt meg rett, klarer ikke se det selv her og nå, siden formen er som den er. Guds fred og velsignelse over deg og dine kjære bror!
.. men du så vanskelig det er!!
Likevel: Det finnes alltid noe der og når en leter etter lyset blir en etterhvert ganske god på å finne det, selv når det bare er en bitteliten skjør stripe i tussmørket.
Vanskelig? JA! Umulig? Nei!
Noen dager føler jeg ikke lysten til å lete etter det gode, fordi alt er tungt, vanskelig og vondt. De dagene er det viljen som må settes inn, for jeg vet jo at uansett hvor pyton ting er, så er det også mye godt. Jeg har tross alt tak over hodet, mat på bordet, klær på kroppen og jammen med har jeg verdens to beste gutter også! De verste dagene er det skikkelig vanskelig, men det er jo ett valg vi tar. Vil vi ha fokus på det gode eller det vanskelige og vonde? Problemene våres blir jo ikke mindre, men styrken og motet til å møte dem øker når vi velger å være takknemlig for det gode vi har.
Og som du sier, når man leter etter lyset blir man etterhvert gode til det.
Nettopp her tror jeg kjernen er,å utvikle en positiv holdning fyllt med bl.a. takknemlighet. Det krever utrolig mye i starten, men det blir etterhvert en integrert del av oss og vår karakter.