Innlegget ble skrevet for «Innsyn» som er Filadelfia Vennesla sitt månedtlige ‘menighetsblad’. Jeg poster det som det ble skrevet, men har i tillegg lagt til noe få lenker som tar deg til sider som skriver om nettopp disse tingene. Jeg har og tar det litt rolig i svingene med skrivig akkurat nå da den senebetennelsen jeg fikk for rett over ett par uker siden har blusset litt opp igjen. Ønsker alle en god dag og uke, må glede og omsorg bli dere rikelig til del!
Kom Herre Jesus, kom
Vi er inne i ei tid der ensomhet og problemer vokser seg større og sterkere for mange, noe vi har sett tydelig i mediebildet de siste par ukene. Det har vært modige mennesker som står fram og forteller om en hverdag og et liv de fleste distanserer seg fra. Noen om ensomhet og savn etter fellesskap, andre om fattigdom og manglende økonomisk evne til å gi barna gaver til jul. En høytid vi feirer til minne om at Gud gav oss alt gjennom Jesus, er preget av ensomhet og fattigdom for mange tusener i et av verdens beste og rikeste land. Tragisk, ikke sant?
I USA har det de siste årene rast en spesiell debatt da flere store kjeder nekter sine ansatte å ønske kundene god jul, samtidig som de konsekvent reklamerer med god høytid. Det er ikke lov å si ”Merry Christmas” fordi det innebærer å si Christ (Kristus) og det er jo ekskluderende mot alle de som ikke tror eller tror noe annet. Lignende diskusjoner foregår i Norge og Sverige bl.a. når det gjelder den tradisjonelle skolegudstjenesten før jul. Jesus fjernes fra en høytid som er til minne om hans egen fødsel. Tragisk, eller hva?
I ukene før jul vil det stjeles varer for over 300 millioner i norske butikker og mye av dette vil havne ferdig innpakket under juletre. Hvor gikk vi feil? Det er ikke galt å bruke penger vi har på gaver til mennesker vi bryr oss om, men vi må også tenke litt lenger. Bør vi bruke så mye at de som er økonomisk mindre heldig stilte føler seg totalt utenfor og mislykka? Bør vi bruke så mye på noen som har det meste og lite eller ingenting på de som mangler det nødvendige? Når ble det viktigere med stadig mer, flottere og dyrere enn en enkel markering av det gledesbudskapet om fred, forsoning og fellesskap som julen bringer?
Advent kommer fra det latinske ordet ”adventus” som betyr ”komme”. Ordet sikter til Herrens komme og advent er både en ventetid og forberedelsestid for julehøytiden. Tidligere var advent preget av måtehold, det var bl.a. en vanlig fastetid innen ulike kirker, mens vi i dag ser at det er årets største forbrukstid. I dag er advent fylt opp med et jag, storshopping og fråtsing uten like. Bare tenk på all handlingen som er, vi må til og med ha åpent på søndager for at folk skal få handlet alt de tror de må ha. Vi har julebord på rekke og rad som svømmer over av det den ene godsaken etter den andre og mange skal unne seg ikke bare litt mer enn vanlig, men mye mer. Vi har et styr uten like for å rekke ett lass arrangementer, egne forberedelser og alt vi føler må til. Forberedelsene er flyttet fra det indre, fra å rense hjerte og liv og det å rette blikket på Jesus, til å polere et blankt og fint ytre og mette egne behov. Tragisk, eller hva?
Da Jesus ble født var det mange som ventet ivrig på en frelser, men få av disse var klare for å ta imot ham. De var mer opptatte av det ytre enn det indre. Denne julen vil også være slik, mange vil være opptatt av alt det ytre mens de overser det viktigste, hjertet sitt. Det er viktigere at vi er forberedt i hjertet på å ta imot Jesus enn at vi har alt det ytre på stell. Selv om det er frelserens komme vi skal feire, er det også en påminnelse til oss om at han vil komme igjen. De som er forberedt og har olje på lampa vil si ”Kom Herre Jesus, kom” og slippe Jesus til i sine liv. Disse vil få del i den herlighet, fred og hellighet Jesus kom med. Andre vil gå glipp av både denne julens midtpunkt og også Jesu annet komme fordi de sier ”vi har ikke rom og tid så du får gå videre”. Er du klar til å møte Frelseren eller er du mest opptatt av all stæsjen som må være på plass?
med Gud i hverdagen 
Ja det er fint at man kan være enige på tvers av livssyn om så viktige ting 🙂
Ønsker deg og dere alt godt, og spesielt godt ønskes din betente hånd!
Jeg skal si en ting jeg er uenig med deg i og en ting jeg er veldig enig med deg i. La oss ta uenigheten først.
Julefeiringen har røtter utenfor kristendommen. Her til lands, og mange andre steder på den nordlige halvkule, har dette sammenheng med at sola snur 21.desember, og derfor hadde (og har) feiringen linker til sola og at lyset atter kommer tilbake. Dagens julefeiring er en salig miks av flere elementer hvorav kristendommens påvirkning kun er ett av dem. Mer om dette kan leses på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Jul
For meg har jula lite med Kristus å gjøre. Desto mer med det faktum at sola snur å gjøre, og en kraftig påminnelse om de humanistiske idealer om å være et godt menneske. Kristus er således bare en av mange mulige referanser som bygger opp under dette. At Gud ble menneske og født i en ussel stall er for meg en fin historie som inneholder mye god symbolikk. Vel, nok om det,
Det jeg er veldig enig med deg i, er at denne tiden dessverre – i mange sammenhenger – har blitt en gedigen kjøpefest. Jeg er f.eks skeptisk til disse julegavene, med unntak av for barn. Send heller pengene til Kirkens Nødhjelp, eller gi gaver til noen som VIRKELIG trenger dem. Og hva hjelper det å pusse, vaske og flikke på overfladiske materialle ting dersom vår sjel/ånd ikke fornyes og blankpusses i tjenesten for vår neste? Dersom jula bare blir enda en dans rundt gullkalven er det ikke mye vits i å feire. Derfor, som humanist, deler jeg de kristnes tanker om jula som en påminnelse om hvorfor vi er her på jorda: For å være noe for andre. Vi har forskjellig tro og livsanskuelse, men vi kan likevel samle oss om noe vi er enige om. Om å tenne et lys i mørket istedet for å forbanne det. Om å gi den sultne brød, den tørste drikke, og den ensomme et fellesskap.
DET er hva jula først og fremst handler om – for meg.
Tar sluttordene først denne gangen,
jeg liker kommentarer som denne fordi den utfordrer meg til å tenke over både tro OG liv, jeg mener at er det ikke sammenheng der er vi hyklerske. Jeg vurderte å slette hva jeg har skrevet under fordi det ble plutselig stopp i hodet, sliter endel bl.a pga været som har vært de siste dagene og ett par for travle uker, men valgte å la det stå som det er selv om jeg ikke fikk skrevet tankene så klart som jeg tenkte dem. Ønsker deg ei riktig god uke Frode, må mange gode stunder og varme ord komme din vei.
~~~~
Siste del er jeg så aldeles enig i, selv om jeg også har med meg tros-perspektivet inn i feiringen også. Når det gjelder hva vi egentlig feirer, og opphavet til feiringen, så er det som du sier en salig blanding av mye som er blitt feiret rundt juletid, som f.eks vintersolverv.
Som familie har jeg og guttene utviklet våre egne tradisjoner etter som nye dager og ting har blitt viktig/merkedager for oss. Vi har egne dager vi feirer som for andre ikke har den store betydning. Vi har våre «familiekultur- og tradisjon» og andre har sitt. Slik er det litt med nasjoners kulturer og tradisjoner også, bare at der tar det desto flere år før noe blir etablert og blir en tradisjon. De siste århundre har norsk kultur, tradisjon og samfunn blitt tuftet på kristne verdier, det er også kirken som har startet opp mange institusjoner som for oss i dag er selvfølge- som skole, helse, «fattigvesen» og annet. Vi har utviklet mye av dette videre og satt det hele inn i en annen ramme. Hva vi har bygget opp er i dag i hovedsak bygd på den kristne grunnvoll (for å bruke slike ord). Derfor, siden mange av tradisjon og kultur er oppflasket med kristendom, er det dette mange i Norge forbinder med julens utgangspunkt, selv om dette er i rask endring i vår tid. At kristendommen ble feil innført og at mange tragiske ting er blitt gjort i «Guds navn» sletter likevel ikke ut den betydning og plass kristendom og kirke har hatt i samfunnet de siste århundre.
Jeg er sterkt imot det uttrykk julen har fått både i det offentlige rom og i mange familier. Jeg synes det er sløsing og fråtsing og jeg synes de som trenger det mest, får minst. Dette mener jeg står i sterk kontrast til hva julens budskap er, nåde og hjelp for alle og lys i mørke. Den delen er meg og deg helt enige om, at vi har ulik tilnærming til tro og jul er en annen sak 🙂 Det visste vi jo også at vi hadde 😉